Saueeiere hjelper i beredskapen

Beredskapen er bygget opp ved at saueholderne har gått sammen om å få tak i flere løvblåsere, etter erfaringer fra Haugalandet i Rogaland.

Løvblåserne kan brukes til å dirigere flammenes retning i en kontrollert lyngbrann. Løvblåserne kan også brukes til å slokke vill lyngbrann. Saueeierne lagrer utstyret på brannstasjonen, og kan stille til slokking ved behov.

Effektiv øvelse

Selv i høstvåt lyng brenner det godt når vinden blåser, så lyngbrann i tørt vær kan bli veldig voldsomt. Det erfarer brannkonstabel Steffan Plugge.

Han var nylig på øvelse der lyng og småkratt ble påtent for å få øvelsen realistisk.

Plugge er godt fornøyd med læringen han og kollega Haakon Fredriksen får av å øve slokking av lyngbrann på en liten øy.

– Her får vi jo veldig interessant erfaring med å se hvordan vi kan bruke løvblåsere til å slokke branner i lyng. Nå blåser det ganske godt så øvelsen blir temmelig reell, for det blåser jo bra her ute til vanlig. Vi har ofte sånt vær, sier Plugge.

De har gått med løvblåserne fra brannstasjonen og ned til småbåthavna, rett bak brannstasjonen på Frøya. Hurtiggående båt over sjøen gjør at de er på «brannstedet» innen noen få minutter.

– Utstyret fungerer veldig bra. Dette er første gangen jeg prøver. Brannen vi øver på her er ikke den største, men vi får se at metoden med å bruke løvblåsere fungerer veldig bra, fortsetter Plugge fornøyd.

De blåser rett og slett ut flammene så brannen slokkes.

– Det er ikke komplisert å bruke løvblåseren til slokkingen. Det man må tenke på er hvor man skal gripe tak i brannen for å slokke mest effektivt. Det kan være i forhold til vinden og terrenget, forklarer han.

Må være vaktsom

De har tent på lyngen på øya over lange strekninger. Vann på alle kanter og ingen bygninger gjør at alt virker trygt. Røyken står utover sjøen, og Plugge forteller om viktige vurderinger.

– Kommer man til en sånn brann der det brenner over en lang strekke, må vi være på vakt. Her ute er vindretningen ofte stabil, men i gitte tilfeller der vinden snur må man være oppmerksom på muligheten til å komme seg unna røyk og flammer, forteller han.

– Beste utstyret

Alternativet til å bruke løvblåser, er å strekke ut vannslanger eller slå ut flammene med raker. Det er tyngre og langt mindre effektivt.

– Denne løvblåseren er lett å ta med seg i stedet for å strekke vannslanger fra pumper som skaffer vann, sier Plugge som kjenner til de store lyngbrannene i Trøndelag i 2014.

– Da var det vel bra at retningen på vinden var som den var, ellers hadde det vel gått verre i brannen som var her på Frøya. Den store lyngbrannen i Flatanger omtrent samtidig var ille. Da gikk det med flere hus, sier han og er glad for treningen de får.

Brannkonstabel og makker Haakon Fredriksen er enig. Han kjenner på vekta til løvblåseren og smiler litt. Den er lettere enn man skulle tro.

– Her får vi bra praktisk erfaring med utstyret og hvordan det funker. Det kan bli voldsomt når det er helt tørt. Det ville blitt mer skummelt. Derfor er det bra vi trener på lyngbrann når det er litt vått om høsten, sier han engasjert.

– Sannsynlig

Johan Pettersen er sjef for Frøya brann- og redningstjeneste og glad for samarbeidet de kan ha med saueeierne på Frøya.

Han forklarer at kommunens ROS-analyse omtaler lyngbrann som sannsynlig.

– Lyngbrann eller brann i terrenget er noe vi vurderer som sannsynlig at kan skje innenfor Frøya kommunes grenser. Derfor er det bra saueeierne har utstyr og kompetanse, bedyrer brannsjefen.

– En så realistisk øvelse gjør at vi får prøve ut både verne- og slokkeutstyr, særlig når det er vind, sier Pettersen.

Han kaller samarbeidet med saueeierne for et «kinderegg» med fordeler for flere.

Kan ha flere sauer

Bra pleie av landskapet bedrer beiteverdien for sau. Bedre beiter gjør det enklere å ha flere dyr.

Miniøvelsen denne gangen er kommet i stand i samarbeid med saueholder og landskapspleier Ole Melvin Bakken.

– Lyngbrenninga er god landskapspleie. Vi får bort lyng og annet som er tørt så det vokser friskt. Beitet til sauene blir mye bedre. Når vi brenner sånn, gror ikke landskapet igjen av trær, sier han.

– Her ute er det vann på alle kantene og derfor sikkert å brenne. Og en annen ting som er bra, er at Nor-universitetet har et prosjekt der betydningen av brenningen forskes på, oppgir Bakken.

– Lufta som kommer ut av en løvblåser har en fart på 380 kilometer i timer. Ikke noen lyngbrann kan stå i mot. En kan også lett lage og kontrollere en motbrann for å stoppe en villbrann, forklarer Bakken.

Lyngen kalles kystlynghei. Lyngen kan bli opptil 70 år gammel, men for villsau er gammel lyng dårlig fôr. Brenner man gammel lyng kommer det opp ny, med opp til fem ganger bedre fôrverdi.

– Fersk lyng er også bra for bier, humler, multer og rypefugl, sier Bakken.

Tikkende brannbombe

Samme år som brannen på Frøya herjet med tap av en hytte, skjedde den store lyngbrann i Flatanger, på kysten nord i Trøndelag. Brannen ødela 64 bygninger.

Overfor NRK omtalte da professor Torgrim Log lyngheiene langs kysten som en tikkende brannbombe. Varmere klima vil tørke lyngen enda mer. I verste fall kan brannen da gå i jorda. Det er ulmebranner som praktisk talt er helt umulig å slokke, uttalte professor Log til NRK.