Sikkerhetsreglene for varme arbeider på arbeidsplass ble ikke fulgt i Oceana-brannen

Den svenske brannvernforeningen, Brandskyddsföreningen, har i flere tiår jobbet for å forbedre brannsikkerheten i Sverige gjennom opplæring, forskrifter, standarder og retningslinjer.

– Vi er bekymret for at byggesektoren i praksis ikke har kommet videre med å fremme en kultur som fører til sikkerhet på byggeplassene våre, sier Tobias Thrysén, brannsikkerhetsekspert i Brandskyddsföreningen i en pressemelding.

Mangelfull risikovurdering

SHKs rapport viser at brannen startet under arbeid med elektrisk sveising av plastrør. Dette er et arbeidstrinn som er klassifisert som sveisearbeid som genererer høy varme. 

I henhold til det svenske regelverket SBF 506 bør det derfor risikovurderes som varmt arbeid. En korrekt utført risikovurdering er derfor avgjørende. Risikovurdering etter Sikkerhetsforskriften for varme arbeider på midlertidige arbeidsplasser (SBF 506) er en utprøvd metode for å forebygge og slukke brann.

Risikovurderingen gjennomføres i team som omfatter flere personer, som tillatelsesansvarlig, den som skal utføre arbeidet og brannvakten. Disse tre skaper sammen en sikkerhetskjede, hvor hvert ledd må fungere for at brannvernet skal være effektivt. Dersom noen i kjeden ikke klarer å oppfylle sitt ansvar eller ikke forstår sin rolle i samarbeidet, kollapser hele sikkerhetskjeden og det kan oppstå brann.

Noen ganger bør verktøy og utstyr som ved første øyekast ikke ser ut til å utgjøre brannfare, likevel vurderes som brannfarlig. Dette avhenger av valg av materiale, metode og miljø, samt situasjonen på det enkelte tidspunkt arbeidet skal utføres.

I Oceana-saken bemerker SHK at utbygger og entreprenørene manglet tilstrekkelig kunnskap om brannrisikoen knyttet til stikkontaktsveising av det aktuelle plastmaterialet.

– Det er uakseptabelt. Det må være et grunnleggende krav å følge gjeldende aktsomhetsstandard med sikkerhetsregler for varme arbeider ved all plastsveising på byggeplasser, inkludert forsvarlig opplæring av personell og obligatorisk tilstedeværelse av brannvakter, sier Thrysén.

– Det bør heller ikke være opp til den enkelte entreprenør å avgjøre om arbeidet som skal utføres skal anses som varme arbeider. Det må sikres at tillatelsesinnehaveren alltid blir kontaktet under arbeid som kan generere varme som kan føre til brann, sier Thrysén.

For dårlig sikkerhetskultur

SHKs rapport viser en rekke mangler ved brannvernarbeidet, som bidro til brannomfanget - og ikke minst til ett dødsfall. 

Blant annet var det ikke noe brannalarmanlegg i bruk – verken den vanlige eller den midlertidige brannalarmen. SHK peker også på mangler i sikkerhetskulturen. Kunnskapen rundt risiko, utførelse og planlegging var mangelfull og brannrisikoen knyttet til arbeidet ble derfor ikke identifisert og håndtert riktig. SHK peker på bransjen og ber de se hva de kan gjøre for å skape en bedre sikkerhetskultur på svenske byggeplasser.

– På byggeplasser er det et stort fokus på arbeidsmiljø, noe som er bra. Det er viktig å være klar over at det kan være behov for ytterligere tiltak for å gradvis sikre byggets brannvern. Dette gjelder ikke minst i bygg som skal sprinklersikres når de er ferdigstilt, da de vanligvis har dårlig brannsikring før sprinkleranlegget er i drift, sier Lars Brodin, ekspert på systematisk brannvern i Brandskyddsföreningen.

– Dessverre er det et stort avvik mellom politikk og faktiske forhold for øyeblikket. Kompetanse om brannsikkerhet under bygging må generelt økes og sikres gjennom hele byggeprosessen, avslutter Brodin.

Lærdom i Norge

Varme arbeider er et stort arbeidsfelt også i Norge, og Oceana-brannen gir viktig lærdom for brannforebygging.

– Forebygging av brann ved varme arbeider handler først og fremst om å fremme en sterk sikkerhetskultur og sikre at utøverne har med seg varige holdninger til brannvern og risikovurdering. Samtidig er det viktig å understreke at brannsikkerhet er et felles ansvar – mellom arbeidsgiver, utøver, ansvarlig brannvakt og de som planlegger og tilrettelegger arbeidet. En kvalitetsheving av Varme arbeider-ordningen vil ha liten effekt dersom det ikke også gjøres gode vurderinger og prioriteringer ute på arbeidsplassene, der risikoen faktisk oppstår, sier Tommy Stefanac, Rådgiver kompetanse i Brannvernforeningen.

– Liseberg-brannen viser tydelig viktigheten av god sikkerhetskultur og kompetanse til å foreta risikovurderinger før, under og etter arbeidet. Dette forutsetter at både enkeltpersoner og virksomheter tar ansvar. I 2025 reviderer vi hele Varme arbeider-ordningen med nye læreplaner for både instruktører og utøvere. Målet er å heve kvaliteten og kompetansenivået i ordningen, og rette enda tydeligere fokus mot risikovurdering, praktisk forståelse og ansvarlig adferd. Erfaringer og funn fra Liseberg-brannen tas med inn i dette arbeidet, avslutter Stefanac.

Rapporten kan leses i sin helhet her.