Smarthusteknologi basert på behov

Tre av fire som omkommer i brann i Norge tilhører en risikoutsatt gruppe, og ni av ti omkommer i bolig. Eldre med hjelpebehov og mennesker som sliter med rus og psykiatriske lidelser er særlig sårbare for brann.

– At det finnes smart teknologi som kan bedre brannsikkerheten for denne gruppen er en start, men det er avgjørende at det følges opp med informasjon både for ansatte i helse- og omsorgs­tjenesten, pårørende og brukerne selv. Her mangler det nok en god del kunnskap om hvilke muligheter som finnes, sier ergoterapeut og forsker Torhild Holthe ved Nasjonalt senter for aldring og helse.

Når man har identifisert hvilke branntekniske hjelpemidler som kan/bør installeres hjemme hos en bruker, gjelder det at vedkommende aksepterer å ha dem i hjemmet.

– En person med kognitiv svikt som har bodd 40 år i samme bolig, er kanskje ikke så interessert i å få inn mye nytt som de ikke forstår hva er. Det kan oppfattes som noe fremmed og unødvendig, sier hun.

Ulike behov

Det er viktig at helse- og omsorgspersonell avdekker risikoatferd når de er på hjemmebesøk.

– Selv om alder kan være en risikofaktor i seg selv, betyr ikke det at alle eldre lar komfyren stå på eller tenner opp utenfor peisen. På nettsidene til Nasjonalt senter for aldring og helse finnes et skjema for å undersøke sikkerhet i hjemmet som kan fylles ut av helsepersonell sammen med beboer. Det kan bidra til å oppdage risikoer på en strukturert måte slik at tiltak eventuelt kan iverksettes, sier Holthe.

– Å bo trygt hjemme innebærer ikke bare at man får hjelp med ernæring, hygiene, medisiner og så videre – det omfatter også et sikkerhetsaspekt. Det er viktig at personen vet hva han eller hun skal gjøre når brannalarmen går, og hvilke evakueringsmuligheter som finnes. En person med demens kan for eksempel få problemer med å låse opp en dør når brannalarmen uler. Da kan en smart dørlås som åpner seg automatisk når brannalarmen går være en løsning, sier hun.

Ulike mennesker har forskjellige behov, derfor må det foretas en individuell vurdering av hvilke teknologiske hjelpemidler som er fornuftige hos hver enkelt, i tillegg til de påbudte røykvarslerne.

– Teknologien skal ikke skape plunder og heft, men faktisk bidra til å hindre at noen omkommer eller blir skadet i brann, understreker Holthe.

Tryggere hjem

Almas hus på Aker sykehus er Oslo kommunes visnings- og demonstrasjonssenter for velferdsteknologi, hjelpemidler, fysisk utforming og tilrettelegging. Hit kan helsepersonell og andre interesserte komme for å se hvilke muligheter som finnes for å gjøre hjemmene til personer i risikogrupper tryggere.

– De fysiske omgivelsene spiller en viktig rolle for sikkerheten i hjemmet. Klare siktlinjer, belysning og tydelig skilting gjør det enklere for beboerne å vite hvordan de skal reagere i ulike situasjoner, sier fagkonsulent Lone Storgaard.

Pårørende som i beste hensikt installerer teknologiske hjelpemidler hjemme hos en person med kognitiv svikt kan i verste fall gjøre vondt verre, hvis personen ikke vet hvordan det skal brukes.

– Hvis beboeren får beskjed om å trykke på en iPad for å styre lys og varme i boligen, er det ikke sikkert at de vet hvordan de aktiverer den. De ser kanskje bare en svart skjerm, uten å forstå hva de skal gjøre. Det som er smart for en person i 30-årene, er ikke nødvendigvis like smart for en på 85 – spesielt ikke hvis syn eller hørsel er redusert, sier hun.

Hvem varsles?

Det er også viktig å være klar over hvem som faktisk blir varslet av diverse teknologiske hjelpemidler.

– Hvis ikke kan disse hjelpemidlene gi en falsk trygghet. Et mobilt vanntåkeanlegg kan for eksempel redusere eller slokke en brann, men varsler ikke direkte til brannvesenet. Derfor må de som installerer slike teknologiske hjelpemidler tenke gjennom om noen utenfor hjemmet vil bli varslet hvis alarmen går, sier Storgaard.

Det er også avgjørende at teknologien faktisk virker som den skal. Det betyr at batterier byttes ved behov og det trådløse nettet fungerer. Et av hjelpemidlene som finnes i Almas hus er kommunikasjonsverktøyet Komp, som er en datamaskin med kun én knapp, som er koblet til en app på telefonen til brukerens pårørende.

– Hvis jeg har en eldre mor som er glad i å tenne stearinlys på mørke kvelder, kan jeg legge inn en varsling, slik at hun hver kveld får en alarm og en melding på skjermen om at hun på huske å blåse ut lysene, forteller hun.

Tydelig beskjed

På Almas soverom er sengen redd opp med brannhemmende sengetøy, og på nattbordet står en mindre skjerm som kan varsle med både lys og bilde at det er brann. Denne kan kobles kobles mot brannvarslingssystemet i egen bolig.

– Hvis brannalarmen går kan det stå på skjermen hva beboeren skal gjøre, for eksempel gå ut utgangsdøra. Det er også mulig å koble brann­alarmen til vibrasjon i senga, slik at også beboere med dårlig hørsel vekkes. Har man automatisk åpning av vinduer kan disse også lukes automatisk ved brann, forklarer Storgaard.

Ved utgangsdøra er det montert en sensor som kan gi beboer ulike beskjeder når vedkommende nærmer seg.

– De kan for eksempel få beskjed om å huske å ta med seg nøkler. Meldingene kan tilpasses ut fra hva som er viktig for den enkelte, sier hun.