Mobile livreddere

Mobile vanntåkeanlegg utplassert i boliger har vist seg å være godt egnet til å beskytte personer som er sårbare i en brannsituasjon, sier Edvard Aamodt i RISE Fire Research.

Sammen med kollegene Ole Anders Holmvaag og Cristina Sanfeliu Meliá har han kartlagt kommuners erfaring med mobile vanntåkeanlegg utplassert i boliger tilhørende innbyggere med høy brannrisiko og som er sårbare i en brannsituasjon. Det kan for eksempel være eldre personer med nedsatt fysisk funksjonsevne eller kognitiv svikt på grunn av demensrelaterte sykdommer. Rusmisbrukere, røykere og aleneboere er andre risikoutsatte grupper.

Kartleggingen er utført på oppdrag for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Prosjektet inkluderer en litteraturstudie, seks intervjuer og en spørreundersøkelse besvart av 38 store og små kommuner. Av disse fikk mange støtte til innkjøp av mobile vanntåkeanlegg i 2017 gjennom «Det store brannløftet» i regi av Gjensidigestiftelsen.

Har reddet liv

Blant viktige funn som ble gjort i forbindelse med kartleggingen, viser Aamodt til flere av svarene i spørreundersøkelsen. Av de 38 kommunene som deltok, svarte over halvparten

(55 prosent) bekreftende på at mobile vanntåkeanlegg utplassert i boliger var blitt aktivert i løpet av det siste året. De fleste aktiveringene skyldtes brann eller branntilløp. Bare åtte prosent av respondentene oppga at anlegg var aktivert på grunn av unødige alarmer. Videre svarte 37 prosent av kommunene at mobile vanntåkeanlegg hadde bidratt til å redde liv i det samme tidsrommet.

– Bildet som kommunene tegner gjennom disse svarene gir en klar pekepinn på at mobile vanntåke­anlegg utplassert i boliger er et godt egnet virkemiddel for å beskytte personer som av ulike årsaker er utsatt for risiko og sårbare i en brannsituasjon, poengterer Aamodt.

Han peker videre på at mobile vanntåkeanlegg også har egenskaper som bidrar til å redusere tapet av materielle verdier ved brann. De er svært følsomme for varme og aktiveres derfor raskt ved branntilløp.

– Både gjennom spørreundersøkelsen, litteraturstudien og intervjuer med kommuner har vi avdekket at anlegg aktivert tidlig i mange tilfeller har slokket brannen helt før brannvesenet har nådd frem, forteller Aamodt.

Tverrfaglig samarbeid

Ikke overraskende er det i store kommuner med god økonomi at satsingen på mobile vanntåkeanlegg har vært mest vellykket. Det gjelder både med hensyn til innkjøp, tildeling, installasjon, drift og vedlikehold av anleggene. Enkelte mindre kommuner har anskaffet anlegg, men ikke fått dem utplassert. Aamodt mener det kan være behov for en veileder på dette feltet. Samarbeid på tvers av etatsgrenser for å få vurdert hvilke personer som bør få anlegg, er en annen suksessfaktor han trekker frem. Ikke alle kommuner har etablert et slikt samarbeid. Ifølge svar i spørreundersøkelsen gjøres slike vurderinger oftest av brannvesenet eller helse- og sosialetaten. I noen få tilfeller er også kommunens eiendomsavdeling involvert.

– Vi vet ikke i hvilken grad disse etatene sam­arbeider, men 55 prosent av respondentene i spørreundersøkelsen svarte at de ikke har noe tverrfaglig samarbeid på dette feltet, opplyser Aamodt.

Anbefalinger

For å få flere mobile vanntåkeanlegg i drift ute i kommunene har RISE Fire Research kommet med noen anbefalinger. Aamodt peker blant annet på behovet for en ny og oppdatert kost/nytte analyse for mobile vanntåkeanlegg. Sist det ble lagt frem en slik analyse var med NOU-rapporten «Trygg hjemme» som kom i 2012. Den gang var konklusjonen at mobile vanntåkeanlegg ikke var samfunnsøkonomisk lønnsomme.

– Mye har skjedd på 10 år, og det samme svaret er ikke gitt i dag. Hvis stadig flere kommuner etterspør denne typen anlegg, kan det få flere leverandører på banen. Det kan i sin tur gi skjerpet konkurranse og lavere priser, mener Aamodt.

RISE etterlyser dessuten et bedre statistisk grunnlag for å kunne vurdere bruken og nytte­verdien av mobile vanntåkeanlegg. Aamodt mener dette bør kunne løses ved at anleggene innlemmes i rapporteringsverktøyet BRIS uten at det skaper særlig merarbeid for brannvesenet.

– Sist, men ikke minst anbefaler vi at det etableres en norsk teststandard for mobile vanntåkeanlegg. Det finnes en britisk standard kalt LPS 1655. Denne kan tjene som inspirasjon. Det er også mulig å ta utgangspunkt i testoppsettet som er omtalt i DSB sin veileder «lett monterbare automatiske slokkesystemer» fra 2007, fremholder Aamodt.