Er teknologi svaret?

Man skal ikke grave lenge ned i dette spennende universet før man innser at her ligger det svimlende muligheter. Det er i praksis kun fantasien og økonomien som begrenser hva som er mulig her. For å få en liten pekepinn på hvordan dette fungerer i dag, tok vi en liten prat med Sven Erik Windt, branninspektør og Trygg hjemme-koordinator i Indre Østfold brann og redning IKS (IØBR).

– I mitt arbeid er dette med velferdsteknologi viktig. Liten tvil om at om slikt utstyr kan bidra til å gjøre hverdagen mye tryggere for mange som sliter, særlig de med kognitive funksjoner, sier Windt.

– Selv om det er en del utstyr som kommer frem dit det skal, kjenner jeg også til at det er mye tilgjengelig utstyr som aldri kommer frem til brukeren. Det ligger mange muligheter her som ikke blir benyttet, sier han.

– Om det er noe jeg gjerne skulle se mer av, så var det røykvarslere som er koblet opp mot trygghetsalarmen, og som gir en direkte melding til et responssenter i tilfelle varsling. Responssenteret vil igjen varsle brannvesenet om det er grunnlag for det. Dette finnes allerede, men kunne med fordel vært benyttet overfor langt flere brukere slik jeg ser det, sier Windt engasjert.

– Alle i kommunen har et ansvar for å koble på andre kommunale tjenester når de ser at det er et behov for det. Det er på langt nær alle som er oppmerksomme på akkurat dette, og derfor fokuserer vi på det når vi avholder kurs for andre tjenesteytere i kommunen. Vi tror at dette kan gi en god effekt, også for brannsikkerheten til kommunens beboere, sier Windt.

Han forteller videre at ergoterapeutene i kommunen har en vesentlig rolle når det gjelder å få ut slikt utstyr til brukerne. Hilde Stadaas er ergoterapeut i Indre Østfold kommune og bekrefter overfor oss at de ofte bidrar til at brukerne får nytt utstyr som er tilpasset deres situasjon og utfordringer.

Det hele starter med en henvisning, for eksempel fra fastlegen. Pårørende kan også foreslå navngitte personer som ergoterapeutene kan sjekke nærmere. Da tar de et hjemmebesøk hos brukeren for å kartlegge brukerens funksjonsnivå. Om de avdekker at det er en fare for kognitiv svikt, nedsatt hørsel eller syn, så vil de som regel følge opp dette ved å sørge for at de får nye og tilpassede brannsikkerhetsprodukter.

Det går mye i ganske kjente produkter som komfyrvakt, tidsbrytere og ulike former for brannvarslere. En med nedsatt syn eller hørsel kan eksempelvis få en rekke ulike vibratorer som er koblet opp mot røykvarsleren. Om brannvarsleren går i alarm, starter det å vibrere i senga, i lomma, eller på hånda ved hjelp av noe som ligner på en smartklokke. For å holde seg oppdatert på alt som finnes av utstyr, så deltar Stadaas og hennes kollegaer stadig vekk på seminarer, webinarer og elæringskurs fra ulike aktører innen dette felt.

Når ergoterapeutene vurderer at det er behov for et eller annet produkt innen velferdsteknologi, vil de søke Nav om å få dette på brukers vegne. Når produktene ankommer kommunen, drar kommunens teknikere ut til de enkelte brukerne og monterer dette.

– Jeg har heldigvis aldri opplevd å få nei når jeg har søkt om produkter innen brannsikkerhet, sier Stadaas.