Brannforebyggere fra Bergen brannvesen møter ulike grupper i samfunnet hver dag
Siv Kristin Hovland, Bergen brannvesen
Ønsker å bedre mangfoldet
Bergen brannvesen ønsker å rekruttere flere kvinner og personer med minoritetsbakgrunn både som brannkonstabler og brannforebyggere. Brannsjef Leif Linde tror at det kan føre til økt tillit i alle deler av befolkningen og bedre brannsikkerhet i fremtiden.
Det er viktig at brannvesenet gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Et brannvesen som er sammensatt av dyktige ansatte med ulike kvaliteter, kunnskaper og erfaringer vil styrke oss i tjenesten vi gjør for innbyggerne, sier brannsjef Leif Linde i Bergen brannvesen.
Brannforebyggere møter innbyggere fra ulike grupper i samfunnet hver eneste dag. Bergen brannvesen har opplevd at enkelte innvandrergrupper har generell lav kunnskap om brannsikkerhet, og fra brannvernundervisning med disse gruppene har det kommet frem at mange ikke visste hva en røykvarsler var før de kom til Norge.
– Med brannforebyggere fra etniske minoriteter kan vi bedre nå frem med informasjon og også påvirke atferden slik at brannsikkerheten øker hos disse gruppene. Vi kan også se for oss at tilliten til brannvesenet vil øke, sier Linde.
– Tragiske branner de senere år kunne fått et langt bedre utfall dersom kunnskap om livsviktig brannsikkerhetsutstyr var på plass. Brannforebyggere som forstår og har førstehånds innsikt i andre kulturer og gjerne kan sette seg inn i språk, muligheter og barrierer hos ulike minoriteter, vil være svært verdifullt, legger han til.
Mannsdominert yrkeBrannkonstabel-yrket har tradisjonelt vært mannsdominert, og fremdeles er kun 3,2 prosent av brannkonstabler kvinner i Norge. Hos brannforebyggerne i Bergen brannvesen er kjønnsbalansen mye jevnere, hvor omtrent 40 prosent er kvinner. Jevnt over et det fremdeles få som ikke har etnisk norsk bakgrunn.
– Totalt sett er brannvesenet fortsatt veldig homogent. Vi trenger folk som er flinke i jobben sin, uavhengig av kjønn, etnisitet eller legning, sier Linde.
Bergen brannvesen har jobbet aktivt for å promotere yrket blant kvinner med blant annet jentedager på brannstasjonen og målrettet bruk av sosiale medier. Ved hvert opptak de siste årene har de fått inn kvinnelige aspiranter.
– Vi skulle likevel gjerne sett at enda flere kvinner og personer med minoritetsbakgrunn søker seg til brannyrket. Dette vil vi jobbe videre med frem til kommende opptaksrunder, sier han.
Ord er maktLinde tror ny fagutdanning for brannpersonell vil øke mulighetene for større mangfold i brannvesenet i fremtiden. Men før de fruktene endelig kan høstes, må brannvesenet gå aktivt og bredt ut for å vise at alle er velkomne.
– Vi må jobbe langsiktig for at det skal bli mer naturlig for både jenter og barn med minoritetsbakgrunn å drømme om brannyrket fra de er små. Her kan brannvernundervisningen i barnehage og skole spille en viktig rolle. At den ene gjennomgangsfiguren i undervisningsopplegget er en kvinnelig brannkonstabel og at den andre er en brannforebygger med minoritetsbakgrunn, kan påvirke barna til å se mulighetene.
– Det er dessuten viktig å huske at ord er makt, og hvis vi fortsetter å bruke betegnelser som «brannmann», er vi med på å opprettholde ideen om at yrket kun er for menn.