Deler kunnskap og erfaringer

Tre av fire som omkommer i brann i Norge tilhører en risikoutsatt gruppe. De risikoutsatte gruppene består av mennesker som av ulike årsaker har større sannsynlighet for å forårsake brann eller begrenset evne til å forebygge, oppdage, varsle eller slokke brann og redde seg selv. Den nasjonale satsningen «Livsviktig» skal bidra til bedre brannsikkerhet for disse gruppene. Ava Sadeghi og Anja Kristin Kleiven er nasjonale pådrivere i et prosjekt som er en del av satsingen. Prosjektet startet høsten 2019 og avsluttes våren 2022. De har bakgrunn fra helse- og omsorgstjenesten og brann- og redningsvesenet. Begge er ansatt i Skadeforebyggende forum (Skafor), en uavhengig, ideell medlemsorganisasjon og en nasjonal møteplass for aktører som er opptatt av å redusere antall ulykker som fører til personskade.

– Siden vi jobber i Skafor står vi litt friere enn om vi hadde vært ansatt i en kommunal eller statlig virksomhet. Vi har erfaring med forebygging av hjem-og fritidsulykker som vi drar nytte av inn i dette prosjektet, samtidig som vi benytter oss av Skafors nettverk og arbeidsmetoder, forteller Kleiven.

Digital kontaktSkafor er en brobygger som samler og deler kunnskap på tvers av offentlige, private og frivillige virksomheter og organisasjoner.

– Det er en verden som kanskje er litt ukjent for mange brannvesen, og som vi bygger videre på i prosjektet, sier Kleiven.

– Vår rolle er å hjelpe kommuner som ønsker å etablere samarbeid eller forbedre eksisterende arbeid med systematisk brannsikkerhetsarbeid i kommunen. Opprinnelig hadde vi planlagt å bruke 2020 på å gjøre prosjektet kjent i kommunene, og hadde satt opp et tett program med seminarer og samlinger. På grunn av pandemien har det meste foregått digitalt siden mars i fjor, forteller Sadeghi.

I stedet for samlinger har duoen drevet oppsøkende virksomhet for å få kontakt med relevante personer i kommunene.

– Helsevesenet har forståelig nok vært spesielt krevende å få kontakt med, siden mange som jobber der har hatt hendene fulle med koronahåndteringen. I stedet har vi brukt ressurser på å etablere kontakt med brannvesen og andre kommunale tjenesteytere, som for eksempel kommunal eiendom, sier hun.

Siden det har vært vanskelig å reise rundt, har kontakten foregått digitalt.

– Vi har henvendt oss til et stort antall kommuner, mange flere enn vi ville rukket hvis vi skulle besøkt dem fysisk. Geografisk spredning er viktig i prosjektet, fordi det er stor variasjon i størrelse og befolkningstall. Dermed får vi delt erfaringer som alle kommuner kan kjenne seg igjen i, sier Sadeghi.

Gode tilbakemeldinger En sentral målsetting for prosjektet er å sette kommunene i kontakt med hverandre.

– Dermed kan de bygge et nettverk uten oss som bindeledd. Det er bare et knapt år igjen av prosjektet, så det er viktig at de relasjonene som etableres kan leve videre. Spesielt innen brannområdet er miljøet lite, ofte er det én person i brannvesenet som jobber særlig opp mot risikoutsatte grupper og brannforebygging for disse, sier Kleiven.

I februar ble om lag 40 ansatte i ulike brannvesen invitert til en kaffeprat på Teams. Siden har det blir åtte slike uformelle, digitale samlinger.

– På de siste deltok rundt 100 personer som jobber innen brann, helse og eiendom i kommunene. Vi setter opp et tema for hver kaffeprat, sender invitasjon til brannvesenet og oppfordrer dem til å videresende invitasjonen til andre som kan være interessert, sier hun.

– Dette er et lavterskeltilbud som vi får svært gode tilbakemeldinger på. Vår rolle er å etablere en uformell møteplass for erfaringsdeling og kunnskapsutveksling som kan leve videre også etter at prosjektet er avsluttet. Utfordringene er gjerne de samme, og handler mye om hvordan man skal organisere og prioritere i arbeidet opp mot utsatte grupper, legger Sadeghi til.

Kleiven og Sadeghi skal holde innlegg på flere konferanser og seminarer i de månedene som gjenstår av prosjektet.

– Vi laget en årsrapport for 2020, og skal levere en enda mer detaljert sluttrapport når prosjektet er ferdig. Den håper vi vil leve videre, og brukes som en ressurs for erfaringsdeling på tvers av kommuner, sier hun.