Søker om langt mer til brannvern i trehusmiljøer

Flere ganger i løpet av 2023 brant det i viktige, norske trehusmiljøer. Flammene viste seg i både Kragerø, Levanger, Farsund, Stavanger og Bergen. I tillegg var det tilløp til flere branner i slike miljøer. Totalt er det mer enn 200 verdifulle trehusmiljøer, ifølge Riksantikvaren.

Tette trehusmiljø trenger bedre brannvern

Brannsikring av tett trehusbebyggelse har høy prioritet både nasjonalt og lokalt. Likevel går det av og til galt. I Kragerø sentrum ble to verneverdige hus fra 1800-tallet ødelagt i brann 25. februar i år.

Flere steder er det gjort en stor innsats for å hindre at slike branner skal spre seg, og føre til tap av liv eller viktige, historiske bygg. Og ansvaret for den jobben er delt mellom eier og kommune. Riksantikvaren er satt til å forvalte en årlig pott som skal bidra til å sikre slike miljøer. 

For 2023 ble det søkt om 23 millioner kroner. For 2024 ble det søkt om hele 39,2 millioner kroner, noe som er et rekordstort beløp. Rammen for tilskudd er også økt fra 13 millioner kroner, til 19 millioner kroner for 2024. Fire av millionene er for prosjekter som strekker seg inn i 2025.

Store kulturhistoriske verdier

– Det er store kulturhistoriske verdier som går tapt når kulturminner brenner, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding. 

– Derfor er forebygging og gode planer for brannsikring så viktig. Brannsikringsplanene er det kommunene som må stå for. De som har søkt om brannsikringsplaner får derfor innvilget hele summen, sier hun. Fylkeskommuner får dekket 58 prosent av det de søker om til andre branntiltak.

– De viktigste historiene er der hvor branntilløpene ikke fikk utvikle seg, sier Geiran. 

– Vi vet at varsling, deteksjon og slukkeanlegg fungerer. Det er viktig å lære av de stedene hvor riktige tiltak stoppet brannen, slik at flere kan vurdere gode tiltak, sier hun.

Her ligger Norges minste brannstasjon

Øya Grip med stavkirke og trehusbebyggelse ligger værhardt til 12 kilometer fra Kristiansund. Brannvesenet har iverksatt en rekke forebyggende tiltak, men skulle det likevel begynne å brenne må beboerne selv bemanne Norges minste brannstasjon.

Store variasjoner

Riksantikvaren mener brannsikkerheten i gamle trehusmiljøer er svært varierende. Årsaken er at bygg i disse miljøene står tett sammen. Dermed kan en brann i verste fall spre seg fra bygg til bygg, selv om hver enkelt eier har sørget for sikkerheten hos seg.

Men det er også flere kommuner som blir trukket fram som positive eksempler av Riksantikvaren. Blant disse er Røros, og byer som Risør, Kongsvinger og Fredrikstad. 

Flere mindre steder blir også trukket fram. I fjor fikk blant annet steder som det freda kulturmiljøet Sogndalsstrand i Rogaland, og fiskeværet Langholmen i Aure, Møre- og Romsdal tilskudd til sine planer om brannsikring.

Se kart over de verneverdige trehusområdene.