Skognæringen stiller opp

Brann- og redningsetatene i Telemark har lenge hatt et godt samarbeid med eiere og ansatte i skognæringen. De bidrar med ressurser både til forebygging og slokking av skogbranner, sier Ove Stokkeland i Grenland brann og redning IKS.

Stokkeland var brannsjef i Skien brannvesen frem til etaten ble en del av Grenland brann og redning 1. januar i år. Han er nå gått over i en stilling som leder for stab og er i tillegg styreleder for ordningen Skogbranntropper i Telemark.

– På grunn av klimaendringene vil samarbeidet med skognæringen bli enda viktigere i årene som kommer. Temperaturøkning og lengre perioder uten nedbør av betydning, vil gi økt risiko for flere og mer intense skogbranner, påpeker Stokkeland.

Fysiske tiltak

Han mener klimatruslene må møtes med økt brannforebyggende innsats, også i form av fysiske tiltak. For å ivareta sikkerheten til folk som bor nær skogsområder, kan det ifølge Stokkeland bli nødvendig å etablere randsoner mellom skog og bebyggelse.

– Ettersom dette er tiltak som båndlegger store arealer, må brannvesenet ha en god dialog med skogeierne når det gjelder å finne gode løsninger for hvilken produksjon som kan foregå i disse randsonene. Det er for eksempel uheldig å ha store arealer med fullvoksen skog tett på bebyggelse. Foruten randsoner mellom skog og bebyggelse bør det også etableres slike soner rundt kritisk infrastruktur som høyspentlinjer og toglinjer, sier Stokkeland.

For å lukke en fullt utviklet skogbrann kreves robuste begrensningslinjer i terrenget i form av brede branngater som kan hindre at brannen sprer seg til områder hvor liv og store materielle verdier kan gå tapt. Begrensningslinjer kan etableres ved å foreta kontrollert avbrenning av vegetasjon på kritiske steder i terrenget.

– Etablering av effektive begrensningslinjer krever både taktisk og praktisk kunnskap. Dette er derfor noe både brannvesen, skogbranntropper og sivilforsvaret må øve mer på, mener Stokkeland.

Bidrar med ressurser

Skogbranntroppene ble etablert som en skogbrannreserve og har siden 2010 inkludert alle kommunene i Telemark. Beredskapssamarbeidet består av fire tropper og teller om lag 100 mann som hovedsakelig er rekruttert blant skogeiere, skognæringen og skogbruksrådgivere. Hver tropp ledes av en ansatt i brannvesenet mens nestkommanderende (NK) er skogeier eller fra skognæringen. I tillegg til personlig utstyr som vernebekledning og motorsag, er hver tropp utstyrt med ATV på henger, skaphenger med pumper, kar, lett slangemateriell og såkalte strykere m.m. Troppene vedlikeholder og utvikler kompetanse både gjennom innsatser, kurs, seminarer og årlige øvelser. Annet hvert år øver de sammen med brannvesen, sivilforsvar og skogbrannhelikopter. Noen mannskaper har også deltatt i internasjonale innsatser gjennom en EU-basert utvekslingsordning.

– Skogbranntroppene utgjør en viktig del av skogbrannberedskapen i Telemark. Derfor er det også helt nødvendig at de blir faglig oppdatert og forberedt på nye utfordringer i fremtiden, sier Ingeborg Synnøve Klovholt. Hun er leder for Skogbranntropper i Telemark og ansatt i Grenland brann og redning IKS.

Kunnskapsdeling

Ifølge Klovholt har tre av troppene skogbruksledere i rollen som NK. En av dem er Olav Inge Nordbø. Han har vært med siden starten i 2010 og er NK for Tropp Vest Telemark. Til daglig jobber han som skogbruksleder i Agder og Telemark Skog.

– Min erfaring er at vi med årene er blitt mer profesjonelle som skogbrannreserve. Ikke minst etter 2018 da vi hadde rekordmange skog- og gressbranner i Telemark, sier Nordbø.

Han mener dessuten at overføring av kunnskap fra brannvesenet og kurs i regi av forsikringsselskapet Skogbrand har gitt skognæringen økt forståelse for nødvendigheten av forebyggende tiltak knyttet til egen drift. Det gjelder blant annet flytting av hogst til våte områder ved høy skogbrannfare, montering av slokkeutstyr på skogsmaskiner og fjerning av kjetting på maskinene for å hindre gnister. Vakthold ved avsluttet arbeidsdag og innføring av røykeforbud i perioder med økt brannfare er andre tiltak, ifølge Nordbø.

Som skogbruksleder besitter han selv kunnskap som brannvesenet har stor nytte av ved varsler om skogbrann Det gjelder for eksempel lokal kunnskap om hogstfelt og skogsveier, detaljerte kart med informasjon om hogstklasser og treslag.

– Som skogbruksledere har vi også oversikt over ressurser som hogstmaskiner, traktorer, gravemaskiner og ikke minst tømmerhoggere og entreprenører, poengterer Nordbø.

Fra Telemark til Hellas

Skogbrukslederen er vant til å snu seg rundt. Det gjorde han også i fjor sommer da brannvesen, sivilforsvar og mannskap fra Skogbranntropper i Telemark fikk forespørsel fra DSB om å bistå greske brannmannskaper med slokking av skogbranner på Peloponnes-halvøya i Hellas. Det ble etablert to norske team på til sammen 27 personer som ble sendt med fly til Hellas i to puljer i august. Teamene var utstyrt med lett slokkeutstyr og jobbet 14 dager hver. Et av teamene var ledet av Ove Stokkeland, mens Ingeborg Synnøve Klovholt var med som HMS-ansvarlig. Den internasjonale kontingenten inkluderte også brannmannskaper fra Finland, Frankrike, Romania og Bulgaria.

– Oppholdet i Hellas var nyttig av flere grunner. Vi fikk blant annet erfare hvordan det er å skulle slokke skogbrann med knapphet på vann. Samtidig fikk vi bekreftet at slokkeutstyret vi hadde med oss som blant annet besto av lett slangemateriell, bærbare pumper, løvblåsere og skogbrannstrykere, var funksjonelt og effektivt for bruk i førsteinnsatser, sier Stokkeland.

Han mener den norske kontingenten har grunn til å være fornøyd med egen innsats etter å ha bistått grekerne med slokking av skogbranner i fjor sommer.

– Vi hadde et godt samarbeid både innad i våre egne team og med greske og finske slokkemannskaper. Dessuten hadde vi nyttig erfaringsutveksling med utenlandske kolleger både når det gjaldt slokkeutstyr, verneutstyr og bekledning under innsats. Blir det behov stiller vi gjerne opp igjen, fremholder Stokkeland.