En samlet styrke

Etter at man under den ekstreme tørkeperioden i 2018 opplevde rekordmange skog- og gressbranner, ble det utarbeidet en erfaringsrapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med flere læringspunkter som skal gjøre oss bedre rustet for fremtidens utfordringer. Et fylke som ble satt hardt på prøve for tre år siden, er det som i dag heter Innlandet. Her har man etablert en egen prosjektgruppe som har jobbet konkret med flere av læringspunktene fra DSBs rapport.

Ifølge Statsforvalteren i Innlandet er dette Norges største skogfylke med om lag 26 prosent av landets produktive skogareal. Følgelig er det mange aktører som har interesse av å unngå skogbranner, og i 2019 ble Prosjekt Skogbrannberedskap Innlandet etablert. Hensikten med prosjektet er å gi bedre ressursutnyttelse og styrket beredskap gjennom et tettere samarbeid mellom skognæringen og brann & redning. Prosjektet har sitt utspring i Brannsjefutvalg Innlandet, som er et samarbeidsforum med alle brannsjefene i fylket. I prosjektgruppa er også skognæringen representert gjennom Glommen Mjøsen Skog, forsikringsnæringen gjennom Skogbrand Forsikring, i tillegg til representanter fra Alarmsentralen Innlandet (110).

– Representantene i prosjektgruppa kommer fra forskjellige næringer og bransjer, men har alle felles interesser med et mål om å sikre våre store skog­områder og hindre skogbranner, sier Trond Joar Kjenstadbakk, Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS.

Et prosjekt i tre deler

Kjenstadbakk har ledet prosjektgruppa siden oppstarten i 2019. Han forteller at man gjennom tre delprosjekter skal legge grunnlaget for et fruktbart samarbeid. Det første og største delprosjektet har til hensikt å sikre samhandling og kommunikasjon mellom skognæringen og brann & redning, med fokus på å skape bedre planer både forebyggende og beredskapsmessig. Etablering av faste møtepunkter sørger for en viktig dialog mellom aktørene, hvor man om våren sammen ser på hvilke planer som foreligger for kommende sesong, samt på høsten når det er tid for evaluering.

– I tillegg har vi en visjon om å lage en konkret samhandlingsavtale som forteller hvordan skog­næringen kan støtte brann- og redningsvesenet med materiell ved en hendelse, og som beskriver hva sistnevnte er forpliktet til å stille med, forklarer Kjenstadbakk.

Det andre delprosjektet omhandler en konkret anbefaling fra erfaringsrapporten fra DSB, som sier at det er behov for en regional lederstøtteordning ved både skogbrann og andre større hendelser. En slik ordning har man nå på plass i Innlandet, der et utvalg brann- og redningsvesen stiller kompetent personell til lederstøtte. Lederstøtteordningen vil være funksjonell når vi tar fatt på sommermånedene, og er delt opp i tre nivåer.

– Hvis du som brannsjef opplever en situasjon hvor du har behov for støtte, kan du først ringe 110-sentralen og oppnå telefonisk kontakt. Det neste nivået vil være at lederstøtten ved behov drar til Alarmsentralen Innlandet, skaffer seg et enda bedre oversiktsbilde over situasjonen og kan støtte derfra. Det siste nivået er at lederstøtten fysisk møter opp og bistår brannsjefen på stedet, forteller Kjenstadbakk.

Kjempeløft fra skognæringen

Den siste delen av Prosjekt Skogbrannberedskap Innlandet omhandler skogbrannreserver. Prosjektlederen forteller at det var et behov for å utvikle en mal og rutiner på bruk av skogbrannreserver, ettersom det frem til nå har vært ulik praksis på håndteringen av dette i Innlandet. Malen skal fungere som et hjelpemiddel med konsept og rutiner for brannsjefer som ønsker å etablere reservestyrker i sine ansvarsområder. Kjenstadbakk forteller at man allerede ser positive effekter av samarbeidet, og berømmer innsatsen som er lagt ned fra aktørene i prosjektgruppa.

– Vi ser at det har blitt gjort et kjempeløft fra skog­næringen, hvor aktørene nå har oppdaterte beredskapsplaner. Dette gjør det videre arbeidet svært motiverende. I tillegg har de etablerte møtepunktene gjort at vi har blitt mye bedre kjent med hverandre. Dette er noe vi må fortsette med fremover for å opprettholde god kommunikasjon og en plattform hvor vi fortsatt kan utveksle erfaringer, kunnskap og tanker om våre felles utfordringer, avslutter Kjenstadbakk.

Delprosjektet ble ferdigstilt i april, og brannsjefen i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS håper at det som nå blir utarbeidet i Innlandet kan være til nytte for brannsjefer i andre deler av landet, slik at ikke hver enkelt må utvikle egne planer, rutiner og prosjekt i kampen mot skogbrann.