Analyserer Lone-brannen

Vi er i ferd med å gjennomgå fakta­informasjon og dokumenter som er nødvendig for å kunne analysere brannen i boligblokken. Det gjelder blant annet brannkonsept og andre sentrale dokumenter i byggesaken, sier prosjektleder Edvard Aamodt.

I arbeidet med Lone-brannen, som er en del av FRIC-prosjektet 1.2 Læring fra branner, leder han et team på seks fagpersoner fra FRIC-partnerne NTNU, Multiconsult, Gassco og Trøndelag brann- og redningstjeneste (TRBT). Høgskulen på Vestlandet (HVL) er også koplet inn i prosjektet. Selv jobber prosjektlederen til daglig i RISE Fire Research.

– I tillegg til byggesaksdokumenter, vil evalue­rings­rapporten fra Bergen brannvesen sammen med politiets brannetterforsknings­rapport danne et viktig grunnlag for det videre arbeidet, understreker Aamodt.

Hastighet og spredning

Hensikten med analysearbeidet er å finne årsaker til den raske brannutviklingen og hvorfor brannen fikk det omfanget den gjorde. Om det er noe å lære av at samtlige beboere kom seg ut uskadd i forbindelse med evakueringen vil også bli undersøkt.

– Som en del av analysearbeidet vil vi gjennomføre intervjuer med personer som kan kaste lys over hendelsesforløpet. Vi ser også på mulighetene for å gjennomføre brannsimuleringer og branntester med utgangspunkt i valg av materialer for bygget, opplyser Aamodt.

Han håper å ha fullført analysen av Lone-brannen i løpet av inneværende år, men holder likevel muligheten åpen for at prosjektet kan vare inn i 2022.

Mangler svar

Bergen brannvesen har gjort sin egen evaluering etter brannen i boligblokken på Lone i bydelen Arna. Evalueringsrapporten var ennå ikke ferdigstilt da redaksjonen for utgave 5 av Brann & Sikkerhet ble avsluttet 21. oktober i år. På et webinar i regi av FRIC samme dag, opplyste avdelings­leder Janicke Larsen i Bergen brann­vesen at de på dette tidspunktet ikke kunne fastslå hvor brannen startet og hvorfor den spredte seg så hurtig. Brannvesenet antar imidlertid at brannen kan ha startet i første etasje på balkongssiden av den fire etasjer høye boligblokken.

– Det vi vet med sikkerhet er at brannen spredte seg uhyggelig raskt. Det gikk ikke mer enn 13 minutter fra brannvesenet ble varslet til brannen hadde spredt seg til hele fasaden på balkongsiden av bygget, opplyser Larsen til Brann & Sikkerhet.

Balkonger i tremateriale

Hun peker på at skogbrannindeksen viste høy faregrad og at det var sterk vind i Bergensområdet på branntidspunktet. Det er også branntekniske forhold ved balkongene som kan ha bidratt til den hurtige brannspredningen. Rekkverk, vegger og tak på balkongene besto av treverk. Balkongene var likevel ikke sprinklet.

– Hadde balkongene vært utstyrt med sprinkler­anlegg ville det sannsynligvis bidratt til å forsinke brannutviklingen. Det hadde trolig også gitt brannvesenets innsatsstyrke en mulighet til å berge boligblokken fra totalskade, sier Larsen.

I likhet med mange andre i det brannfaglige miljøet håper hun at politiet vil kunne gi flere svar når brann­etterforskerne ved Bergen politikammer er ferdig med sin rapport.