Brannfarlig balkongløsning

Boligblokken på Lone i Bergen brant natt til lørdag 7. august i fjor. Blokken hadde 24 boenheter fordelt på fire etasjer. Brannvesenet fikk melding om brannen klokka 02.17. Da den første innsatsstyrken ankom 11 minutter senere, hadde brannen spredt seg til hele fasaden på balkongsiden. Selv om mange av beboerne slet med rusproblematikk var det ingen som av dem som omkom eller ble skadet i den voldsomme brannen.

– Noe av det spesielle med denne blokkbrannen var at den spredte seg ekstremt hurtig og at alle beboerne likevel slapp fra hendelsen med livet i behold. Det var spørsmål knyttet til disse to forholdene som sto sentralt da vi i fjor høst besluttet å gjennomføre en analyse av brannen, sier prosjektleder Edvard Aamodt som til daglig jobber i RISE Fire Research.

Analysen av Lone-brannen er en del av FRIC–prosjekt 1.2 Læring fra branner. En gruppe på seks fagpersoner fra FRIC-partnerne RISE Fire Research, NTNU, Multiconsult, Gassco og Trøndelag brann- og redningstjeneste har deltatt i prosjektet i tillegg til bidragsytere fra Høgskulen på Vestlandet.

Brannsmitte via balkonger

Anne Steen–Hansen er sjefsforsker i RISE Fire Research og har hatt det faglige ansvaret for FRIC-prosjektet. Hun peker på flere forhold som bidro til at brannen spredte seg i rekordfart og ødela boligblokken. Balkongene var utført i tre. Det gjaldt både bærende konstruksjoner, og utvendige overflater som gulv, rekkverk, vegger og tak. Det opprinnelige brannkonseptet beskriver utvendige overflater i brannklasse D-s3, d0, noe som vil bli tilfredsstilt med ubehandlet tre. Det anvendte materialet fra Kebony tilfredsstilte denne klassen.

– Men utført i lette trematerialer og med god lufting både vertikalt og horisontalt, hadde balkongløsningen en lite gunstig geometri med tanke på brannsmitte mellom balkongene, påpeker Steen-Hansen.

Selv om løsningen var i tråd med Veiledning til teknisk forskrift (VTEK) stiller hun likevel spørsmål ved om utvendige og innvendige overflater på en balkong bør ha samme brannkrav som en plan vegg med kledning. Hun mener Lone-brannen aktualiserer en faglig diskusjon rundt balkonger og brannsikkerhet.

At brannen startet utvendig, hadde også betydning for den hurtige brannspredningen. På en del av balkongene var det dessuten lagret en del personlige eiendeler i brennbare materialer som bidro til økt brannenergi.

– Vi vet ikke noe med sikkerhet, men opplysninger fra politi og brannvesen tyder på at det begynte med en liten utvendig brann på en av balkongene i boligblokkens første etasje, sier Steen-Hansen.

Mens samtlige leiligheter var utstyrt med sprin­kler­anlegg manglet dette på balkongene. Med tanke på materialvalg og balkongenes utforming, mener hun at utvendige sprinkleranlegg kunne bidratt til å forsinke brannspredningen og gitt en tidligere alarm hos brannvesenet.

Omfattende prosjekt

Ifølge Aamodt har FRIC og partnere lagt ned et omfattende arbeid i forbindelse med analysen. Foruten befaring på brannstedet er det gjennomført intervjuer med politi og brannfolk som var på jobb under brannen. Videre har prosjektgruppen gjennomgått skriftlig materiale som byggesaks­dokumenter, brannvesenets evalueringsrapport og politiets etterforsknings­dokumenter. I tillegg er det gjort litteraturstudier og foretatt småskala brann­tester av tremateriale som var benyttet på balkongene.

– Vi har møtt stor velvilje og hatt et godt samarbeid med både brannvesen og politi i forbindelse med analysearbeidet. Politiet har brukt mye ressurser på denne brannen, men har dessverre ikke klart å finne årsaken, forteller prosjektlederen.

Beboere tok ansvar

At brannen i boligblokken på Lone ikke førte til tap av menneskeliv, skyldtes ikke bare flaks. Av organisatoriske tiltak hadde eier blant annet sørget for at ansatte fra kommunens botjenester var tilstede på dagtid, mens personell fra Securitas var tilstede om natten. Det var også etablert rutiner for HMS-runder i leilighetene to ganger årlig.

– Leilighetene hadde røykvarslere som fungerte, og mange av beboerne var fortsatt våkne da brannen startet nattestid. Da våkne beboere forsto at de måtte rømme fra brannen, tok de ansvar og fikk liv i naboer som hadde lagt seg for natten, forteller Aamodt.

Han viser til et sterkt sosialt nettverk blant beboerne til tross for at de fleste bodde alene og slet med alvorlig rusmisbruk. Relasjonene beboerne imellom, var ikke nødvendigvis hjertelig. Men alle kjente til hverandre og hadde brukbar oversikt over hvem som bodde hvor. Dette var en viktig forutsetning for å kunne hjelpe hverandre i sikkerhet uten at det gikk for lang tid.

Når evakueringen gikk så bra som den gjorde skyldtes det at rømningsveiene på boligblokkens motsatte side, dvs. svalgangsiden med trappeløp og hovedinngang var fri for flammer og røyk.

– Også her var det tett rekkverk av tre fra Kebony. Det gjaldt også kledningen på selve husveggen. Det er derfor rimelig å anta at en brann på denne siden kunne blitt like ille som på balkongsiden. Det ville i så fall gitt et helt annet og enda mer dramatisk hendelsesforløp, fremholder Aamodt.