Kronikk
Privat
Hvilke krav finnes for fredede boliger?
Hensikten med brannsikring av boliger er å unngå tap av liv – tap av bygget aksepteres. De materielle tapene kan erstattes gjennom forsikring. De fleste eneboliger har i praksis krav om røykvarsler, brannslokkingsapparat og rømningsveier. Men hva om boligen er et fredet kulturminne?
Nærmere 5000 bygninger i Norge er vedtatt fredet. I tillegg er et ukjent antall automatisk fredet. En stor andel av vår bygde kulturarv er i privat eie og brukes som bolig eller fritidsbolig.
Kulturminneloven beskriver det som et nasjonalt ansvar at kulturminner vernes for fremtidige generasjoner. Det er også et uttalt mål i flere stortingsmeldinger at branner med tap av uerstattelige kulturverdier ikke skal forekomme. I tillegg ser man ofte at brann i kulturminner gir dype inntrykk i lokalsamfunn og en følelse av kollektivt tap. Det er derfor betimelig å anta at samfunnet forventer et høyere sikkerhetsnivå i et fredet byggverk enn i en ordinær bolig.
Det er et paradoks at utbedring av forfall, som oppstår over mange år, oppleves som hastetiltak, mens tiltak mot brann – som kan oppstå uten forvarsel – prioriteres lavere.
Martin Kristoffersen
Brann- og eksplosjonsvernloven og Plan- og bygningsloven angir begge at brannsikkerhet skal ses i sammenheng med materielle verdier, miljø- og samfunnsmessige forhold. Kulturarv faller innunder dette. Når det kommer til forskriftene er det imidlertid få krav som rettes særskilt mot kulturminner. Det påkrevde nivået er det samme som for andre boliger – tap av bygget aksepteres. Å sikre bygget ytterligere mot brann er opp til eiers vilje, kunnskap og økonomi. Her møter imidlertid eier flere hindringer.
Forsikring av fredede bygninger har alltid vært en utfordring. Eiere får ofte skyhøye priser eller står uten forsikring. Et incentiv som redusert forsikringspremie ved brannsikring er derfor lite virkningsfullt.
Det finnes tilskuddsordninger for bevaring av gamle hus, men disse gir i ulike kombinasjoner ikke tilskudd til brannsikring, ikke til fredede bygninger eller ikke til drift. Man vil dessuten prioritere synlig forfall og skader. Det er et paradoks at utbedring av forfall, som oppstår over mange år, oppleves som hastetiltak, mens tiltak mot brann – som kan oppstå uten forvarsel – prioriteres lavere. Men det gir selvsagt lite mening å brannsikre et bygg som råtner på rot.
Skulle man komme så langt at man får tilskudd til, for eksempel å installere et brannalarmanlegg, tar man i praksis på seg en ny løpende utgift. Man får nemlig ikke støtte til drift av tiltaket. Dersom man heller ikke får redusert forsikringspremie, og det samtidig ikke er krav om brannalarmanlegg (kun røykvarsler) – da får vi bare være takknemlig for de som likevel prioriterer brannsikring.
Det brukes utallige dugnadstimer på å bevare kulturminner for fremtidige generasjoner. Samtidig er det få krav og støtteordninger som sikrer at disse ikke går tapt i brann. Klima- og miljødepartementet, som har ansvar for nasjonale mål for kulturminner, bør vurdere hvilke mål man har for brannsikkerheten i fredede kulturminner, om ambisjonsnivået er riktig og om dagens praksis bidrar til å oppnå målet.