Kunnskapen fra prosjektet vil bli innarbeidet i utdanninger innen brannsikkerhet på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Gjennom fem delprosjekter går BUILDER i dybden på ulike områder:
- Analyse av risikoutsatte grupper
- Design av hjem og bygg for risikoutsatte grupper
- Brannspredning i høye massivtrebygninger
- Skog- og lyngbrann nær bebyggelse
- Innovasjon og teknologi
Prosjektet ledes av professor i fysikk Vidar Frette ved Institutt for sikkerhet, kjemi og bioingeniørfag ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).
– Risikoutsatte grupper er stikkord for hele prosjektet. Det er et stort tema som vi har forsøkt å konkretisere i de ulike delprosjektene, forteller han.
Prosjektet er tildelt ni millioner kroner fra Forskningsrådet. Oppstarten var i oktober 2020, og prosjektperioden varer frem til desember 2025.
– Byggingeniørutdanningen ved HVL i Bergen fokuserer på delprosjekt 2, mens branningeniørutdanningen i Haugesund har ansvar for de øvrige delprosjektene, sier Frette.
Store utfordringer
Arjen Kraaijeveld er førstelektor ved branningeniørutdanningen ved HVL i Haugesund, og ansvarlig for delprosjektene 1 og 5.
– I delprosjekt 1 kartlegger vi risikogruppene. En slik gruppe er hjemmeboende eldre, hvor antallet er økende. Mange eldre ønsker å bli boende hjemme så lenge som mulig, og det er rimeligere for kommunene enn om de flytter til en institusjon, sier han.
Dette er imidlertid noe som byr på branntekniske utfordringer.
– Å bo hjemme er for mange gjort mulig fordi de får besøk tre eller fire ganger i døgnet av helsepersonell, men hvis det begynner å brenne er de overlatt til seg selv. Vi leser stadig avisartikler om eldre som har omkommet i brann, fordi brannvesenet ikke rakk frem i tide til å redde dem, forklarer Kraaijeveld.
I delprosjektet skal både brukere og kommunalt ansatte intervjues, i samarbeid med forskningsinstituttet Norce.
Den andre store risikoutsatte gruppen er ROP (rus og psykiatri).
– Her ligger det store utfordringer, fordi det kan være snakk om mennesker som ikke vet sitt eget beste. Mens forholdsvis friske eldre gjerne takker ja til hjelpemidler, er det mennesker i ROP-kategorien som ikke vil ha hjelp, eller som ødelegger alt utstyr. Derfor er utfordringene svært ulike, sier han.
Langsiktig gevinst
Studenter tar også aktiv del i forskningsprosjektet, og en rekke bachelor- og masteroppgaver er knyttet til BUILDER.
En bacheloroppgave i delprosjekt 1 skal for eksempel se på dagens praksis når det gjelder samarbeid mellom helsetjeneste og brannvesen i kommuner.
En annen gruppe fokuserer på hvordan forebyggende avdeling kan vinne tillit hos personer i ROP-gruppen for å hjelpe dem med brannsikkerhet.
I HVLs brannhall «Hall of Flame» er det bygd en fullskala trygdeleilighet på 35 kvadratmeter komplett med dører, vinduer og ventilasjonsanlegg.
– Der er vi i ferd med å installere et aspirasjonsanlegg som skal brukes i kombinasjon med en multikriteriedetektor. Den reagerer ikke kun på røyk, men også på karbonmonoksid, som tidligere forskning har vist er svært effektiv for å avdekke brann i tidligfase. Kombinert med aspirasjon kan dette være en veldig robust løsning for personer i ROP-kategorien, fastslår han.
En av teoriene som skal studeres i delprosjekt 5, er nemlig om det kan være samfunnsøkonomisk fornuftig å investere mer i deteksjonssystemer og slokkeanlegg for utsatte grupper.
– Det kan gi gevinst på lang sikt, spesielt innen ROP-segmentet, som er mye mer utsatt for branntilløp enn andre. Da handler det ikke bare om å slokke brannen, men også om hvor de som er rammet skal bo mens leiligheten repareres etter brann- og vannskader, understreker han.
Større sjanse til overlevelse
I «Hall of Flame» skal en rekke deteksjonssystemer testes ut.
– Vi planlegger ulike typer branntilløp, og sammenligner når deteksjonssystemene gir alarm, og om de klarer å skille mellom hendelser med brann og andre typer forurensing i rommet. Vi må nok røyke litt sigar underveis, ler Kraaijeveld.
En annen bacheloroppgave skal se nærmere på detektorstyrt vanntåke og IG-541 (Inergen), som består av nitrogen, argon og CO2 og slokker brann ved å redusere oksygennivået i rommet.
– Vi skal evaluere en totrinnsrakett hvor vi når alarmen går først sender en mengde gass inn i leiligheten til oksygennivået er på 12 prosent. En person som ikke er i stand til å evakuere seg selv vil ikke dø av slokkegassen, og dermed ha mye større sjanse til å overleve brannen, forklarer han.
Neste steg er å blåse inn ekstra gass med 50 prosent Inergen og 50 prosent luft.
– Vår hypotese er at brannen da vil slokke selv om vinduer og dører i leiligheten står åpne, legger han til.
Brann som slokker i en tidlig fase vil også føre til færre sekundærskader og dermed et redusert behov for omplassering av beboerne.
En masterstudent skal bruke dataverktøy for å simulere hvor mye gass som er nødvendig hvis ei dør eller et vindu står på gløtt.
– Innovasjon innen tekniske løsninger kan bidra til å bedre brannsikkerheten for risikoutsatte grupper, fastslår Arjen Kraaijeveld.
En app hvor naboer varsles ved brannalarm er et eksempel på innovativ bruk av teknologi.
– Vi har foreslått et eget bachelorprosjekt om dette i delprosjekt 5. Appen kan reagere på lyden av en branndetektor i boligen og aktivere en alarm på mobilen til personen(e) som har sagt seg villig til å sjekke forholdene hos naboen i tilfelle alarm, forklarer han.
Liv og helse i fare
Også delprosjekt 3 er godt i gang. Der studeres brannspredning i høye massivtrebygninger.
– Høye trebygg er i vinden – byggebransjen er ressurstung i et klimaperspektiv, og trebygg er bærekraftige løsninger. Det at noe er bærekraftig betyr imidlertid ikke at det er brannsikkert, forklarer Vidar Frette.
Høye trebygg er derfor en brannsikkerhetsmessig utfordring for risikoutsatte grupper. Gjennom BUILDER gjennomføres eksperimentelle forsøk om brannspredning i trebygg.
Delprogram 4 er fremdeles i startfasen.
– Her skal vi se nærmere på i hvor stor grad utmarksbranner kan være en utfordring for bebyggelse. Den generelle beredskapen i brannvesenet er gjerne dimensjonert for å takle brann i én eller to boliger, så en stor utmarksbrann som truer flere boliger vil være utfordrende. Hvis beboerne ikke klarer å komme seg ut på egen hånd og liv og helse står i fare kan det være en svært krevende situasjon, sier Kraaijeveld.
BUILDER-prosjektet har flere samarbeidspartnere som bidrar.
– Forskningsarbeidet gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Lund, Sverige og Imperial College London, i tillegg til forskningsinstituttet Norce. Dessuten har vi industrielle samarbeidspartnere. De gir oss innspill på hvordan vi skal vinkle forskningsarbeidet og kan diskutere resultatene med oss, forteller Frette.
