Høye søkertall til branningeniørstudiet

De siste årene har ledelsen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) vært bekymret for branningeniørstudiet sin fremtid på grunn av lave søkertall og få studenter. Det er et krav om at studiet skal ha minst 30 studenter registrert og at 20 studenter skal uteksamineres i året, men i høsten 2020 startet det kun elleve nye heltidsstudenter på bachelorstudiet.

Søkertallene etter sperrefristen i april kunne derfor gi HVL en etterlengtet jubel. Det er 112 første prioritetssøkere gjennom Samordna opptak, i tillegg er det 83 som har søkt seg inn gjennom tresemesterordningen (TRESS) med sommerkurs.

– Vi har tidligere kun tilbudt 40 studieplasser, men på grunn av disse søkertallene har fakultetet gjort en omprioritering. I år tilbyr vi 60 studieplasser totalt. Dette er noe vi er meget glade for og positive over, sier Per Fredrik Hemmingsson som er assisterende instituttleder for Institutt for Sikkerhet, Kjemi og Bioingeniørfag ved Fakultet for Ingeniør- og Naturvitskap på HVL.

Ny høyskole og rammeplan

Studiet var tidligere en del av Høgskolen Stord/Haugesund, men i 2017 ble de slått sammen med Høgskolen i Bergen og Høgskulen i Sogn og Fjordane. I dag er utdanningsinstitusjonen en av Norges største med 17 000 studenter med campus i Førde, Sogndal, Bergen, Stord og Haugesund. Det er kun ved HVL i Haugesund man kan utdanne seg til å bli branningeniør i Norge. Det var etter sammenslåingen at søkertallene begynte å dale, men det er uklart hvorfor det skjedde.

– Vi vet ikke hvorfor det har vært så dårlige søkertall de siste årene. Jeg tror kanskje trenden har snudd litt, det er ikke like mange i dag som ønsker å bli ingeniører som det var før. Samtidig er branningeniørutdanningen for lite kjent. Det er lille Haugesund som har denne utdanningen og kanskje vi har forsvunnet litt etter sammenslåingen, spekulerer Hemmingsson.

Det kom en ny rammeplan for ingeniørstudiet i 2019 som ga plass for mer praktisk undervisning. Blant de nye fagene kom Fire Combustion, som gir studentene mulighet til å se og føle mer på brann i laboratorium, og 3D-modellering og BIM, som er en 3D-basert modell som gir blant annet arkitekter, bygnings- og branningeniører muligheter til å planlegge, designe, konstruere og administrere bygninger og infrastruktur digitalt.

– Studentene er mye mer i laboratoriet enn før, og de synes det er knallkjekt. Denne endringen er kjempeviktig for utdanningen. Skal du være branningeniør, så må du forstå hva en brann er, du må ha kjent på varmen og sett hvordan en brann sprer seg. Det er ikke bare å sitte å regne på noe og kjøre en datasimulering, da har du ikke fått den forståelsen, sier han.

Nesten garantert jobb

Både kommuner og rådgivingsselskap blant annet innenfor byggeindustrien slåss om branningeniørene på arbeidsmarkedet. Det er en fagkunnskap det er stor etterspørsel etter, og studentene fra HVL finner seg ofte jobber til og med før endt studie.

Til tross for at pandemien har satt en stopper for utdanningsmesser og markedsføring gjennom skolebesøk i år, kommer 60 nye studenter til å starte opp på bachelor i Branningeniør til høsten. Men selv om HVL fortsetter å ta inn like mange studenter i årene fremover, mener styreleder i Brannfaglig Fellesorganisasjon, Hugo Haug, at behovet for branningeniører ikke kommer til å minke.

– Utsikten til sikker jobb og relativt god lønn fenger, og markedet blir nok aldri mettet. Større og mer komplekse byggverk, myndighetstilsyn og bygningseieres ansvar og fokus på brannsikkerhet øker kapasitetsbehovet. Det pågående arbeidet med ny norsk standard for kontroll av brannteknisk utførelse vil også sørge for nok å gjøre i tiårene som kommer, sier Haug.

– Det er bra at den negative trenden med dårlige søkertall har snudd, det viser at god markedsføring av dette opplæringstilbudet er viktig for å få tilfredsstillende oppmerksomhet blant «populære» og «tradisjonelle» studieretninger. Både fagpresse og rikspresse har bidratt til slik oppmerksomhet i vinter, og vi får håpe effekten holder seg, legger han til.

Gjør utdanningen tilgjengelig for flere

For å studere til å bli branningeniør så må man ha hatt matematikk og fysikk. Men mangler man disse fagene, har HVL utviklet tilbudet TRESS som gjør utdanningen tilgjengelig også for de med generell studiekompetanse.

– Vi har laget et tilbud med en tresemesterordning. Det vil si at nye studenter får tilbud om mattekurs i et sommersemester før studiet starter opp. Deretter kan studentene ta kurs i fysikk om høsten, parallelt med ordinære fag, sier Hemmingsson.

HVL har også master i Brannsikkerhet som årlig tar opp omtrent halvparten som fullfører bachelor i Branningeniør. Men masterutdanningen kan også være verdifull for folk med andre bakgrunner. Han nevner eksempelvis at det ofte er byggingeniører og elektroingeniører som ønsker å bygge på sin kompetanse med en master i Brannsikkerhet.

– For å komme inn på masterutdanningen trenger man å ha en ingeniørgrad og to fag som heter branndynamikk og aktiv og passiv slukkesystemer. Mangler man det, så har HVL et «Bridging course» hvor man kan ta ti studiepoeng for å tilfredsstille de kravene.