Svak nedgang i pipebranner

Vinteren er rett rundt hjørnet, og når kulda melder sin ankomst er det flere som vedfyrer for å varme opp hus og hjem. Og - år etter år fører nettopp fyring til pipebrann. 

Fra november 2023 til januar 2024 ble det registrert 993 pipebranner. Dette fremkommer i tall fra BRIS databasen. I 2023 var det 1607 pipebranner, hvorav 1041 av disse oppsto i januar, februar, november og desember. Det er riktignok en liten nedgang fra 2022, hvor det ble registrert 1737 pipebranner. 

Tallene viser et antall pipebranner brann- og redningsvesenet har rykket ut til i løpet av måneden. Line Hamre, kompetanserådgiver i Brannvernforeningen påpeker at det er store mørketall på pipebranner. Tallene hentet fra BRIS viser kun pipebranner som brann og redningsvesenet rykker ut til. 

- Overvekt av hendelser i de kaldeste månedene

Kristian Fredriksen i Tromsø brann og redning forteller at det klart er flere pipebranner på vinterstid. Likevel vil han ikke kalle forekomsten høy i deres ansvarsområde. 

- Det er et ganske lite hendelsesutvalg, men vi ser en overvekt av hendelser i de kaldeste månedene. Det henger nok sammen med økt fyring i kalde perioder, og også hardere eller mer langvarig fyring som kan føre til skorsteinsbrann, informerer han.

Fra 2021 til i dag har det forekommet 15 pipebranner i Tromsø. 

- Antallet er ganske lite, men vi ønsker selvsagt at det skal være enda lavere, og vi jobber målrettet med feiing og tilsyn for å nå dette målet. Vi bruker en risikomodell som basert på våre kriterier setter feiing og tilsynsfrekvens ut fra risikoen. Hensikten er at vi går tilsyn og feier oftere på de stedene der behovet er større, og sjansene for at pipebrann skal oppstå, også er større, utdyper han og fortsetter: 

- Det vi ser, er at det i flere tilfeller er manglende adkomst, for eksempel takstige, på de stedene der pipebrann oppstår. Da får ikke vi kommet til og gjort feiing som vi skal, og da øker sjansen for oppbygning av beksot som igjen kan føre til brann. Fyringsteknikk og hva man fyrer med, altså ren, tørr ved, og ikke andre ting, er også en viktig utløsende faktor, og hvis disse to skjer samtidig så øker sjansen for brann også.

Jobber aktivt for å redusere antallet

Irene Bratteng Fossheim er kommunikasjonsrådgiver hos Bergen brannvesen. Også de ser en overvekt av skorsteinsbrann i de kaldeste månedene. Fra første januar 2019 til 27. november i år har det vært 88 pipebranner i området, ifølge tall fra BRIS. 

- Desember, januar og februar peker seg ut som månedene der antall skorsteinsbranner er høyest, dernest kommer mars. Dette er ikke overraskende. Det er i de kalde vintermånedene vi fyrer i ildstedet, og vi ser naturlig nok en klar sammenheng mellom bruk av ildstedene og skorsteinsbranner. Ser vi nærmere på hvert enkelt år er det noen variasjoner på hvilke måneder som har flest skorsteinsbranner, men ikke store – bortsett fra i år 2020. Da var mars og april de månedene da det brant mest i skorsteiner i Bergen. Vi kan bare spekulere i at dette har noe med koronapandemien å gjøre, siden hele Norge var nedstengt fra og med 9. mars og svært mange var på hjemmekontor. Kanskje fyrte man mer i ildstedet hjemme i denne perioden? uttaler Fossheim. 

Videre forteller hun at de aktivt jobber for å få færrest mulig pipebranner, blant annet ved å informere innbyggerne om riktig fyring og bruk av ildstedet. 

- Det innebærer å gi folk klare råd om å velge tørr ved, sørge for riktig trekk og tenne fra toppen av «bålet» i ildstedet. Slik forbrennes veden bedre og det danner seg mindre sot og bek i skorsteinen. Vi oppfordrer av samme grunn alle om å skifte ut sitt gamle ildsted til et nytt rentbrennende ildsted. I tillegg til å øke brannsikkerheten, bidrar rentbrennende ildsteder til å bedre den lokale luftkvaliteten. En tredje viktig ting er å minne huseiere om å rehabilitere eldre teglskorsteiner og utette elementskorsteiner. Med en rehabilitert eller ny skorstein vil ikke en brann kunne spre seg like lett til bygningskonstruksjonen rundt.

Pågående prosjekt

Hun utdyper at de erfarer at de vanligste årsakene til pipebranner i deres område er feil fyring, samt at man ikke skifter ut eller rehabiliterer gamle, utette skorsteiner. 

Bergen brannvesen ved Fossheim informerer at de for tiden har et pågående prosjekt med utplassering av sensorer i skorsteiner, med mål om at det i fremtiden vil kunne gi bedre datagrunnlag for å analysere bruksmønstre opp mot blant annet pipebranner. 

- Slik vil vi kunne gi bedre veiledning til huseierne og få et enda bedre innblikk i hvordan vi skal jobbe videre med å forebygge slike branner.