17. november brøt det ut storbrann i et rekkehus på Bøler i Oslo.Foto Monica Varan
Tett på storbrann på Bøler i Oslo
Torsdag 17. november brøt det ut brann i et rekkehus på Bøler. Avdelingsleder Monica Varan i Brannvernforeningen er styremedlem i det aktuelle sameiet, og måtte raskt snu seg rundt da det begynte å brenne.
– «Det er brann», sto det i tekstmeldingen jeg fikk fra mamma klokken 16:20. Vedlagt lå et bilde av et hus i brann, sier Monica Varan om starten på den dramatiske ettermiddagen da det brøt ut brann i sameiet hennes på Bøler 17. november. På få minutter sto boligen i full fyr og samtlige fire boenheter i rekken ble ubeboelige.
Varan hadde nettopp kommet hjem fra jobb og slappet av i sofaen mens hun ventet på at middagen skulle bli klar. Hun hoppet opp med moren på telefonen og løp ut for å se og lytte etter brannvesenet. Moren bor slik at hun har oversikt over hele Bøler, men ingen av dem kunne verken se eller høre blålys og sirener.
– Jeg la på telefonen, og ringte kjapt 110 og spurte dem om de hadde fått melding om brannen. Det hadde de heldigvis, og de var på vei. Da var klokken 16:22, sier hun og legger til at hun deretter kontaktet styrelederen i sameiet.
Brannvesenet var plass med bilene sine 16:24. Varan kom omtrent samtidig til det brennende huset. Hun holdt trygg avstand, men kom tett på siden det ikke enda var satt opp sperringer. Hun kunne se at den delen som brant allerede var overtent.
– Det hadde sannsynligvis kun gått mindre enn ti minutter, og det kom allerede røyk ut av pipene og fra mønet på begge sider. Det flammet langs nedre del av takkonstruksjonen. Alt skjedde i løpet av få minutter, fra 16:24 til 16:33, sier Varan og legger til at hun tenkte at dette måtte ha vært en eksplosjonsartet brannutvikling.
Annonse
– Jeg kunne se at brannen spredte seg gjennom veggen til seksjonen til venstre i løpet av kort tid, men at den ikke spredte seg til høyre. Jeg kunne se at brannskillet var på midten av rekken og at det ikke var brannskille mellom seksjonene på sidene, og at brannskillet så ut til å gjøre jobben sin, sier hun.
Fryktet det verste
Flere av beboerne i rekkehuset var kommet ut og gjort rede for, men Varan beskriver at det i en periode var uoversiktlig. Det var usikkerhet om tilstanden til personen som bodde i huset der det begynte å brenne, og om vedkommende i hele tatt hadde klart å komme seg ut.
Annonse
– Hjertet sank, og jeg fryktet det verste. Jeg tenkte at «nå ryker hele rekken». Jeg vet hvordan takkonstruksjonen er og kjenner godt til hvordan det har gått mange ganger før i rekkehusbranner som dette. Jeg tenkte bare «nei, nei, nei – dette går ikke bra!». Hele loftet er åpent uten brannskiller, og jeg så hvor raskt dette spredte seg. Jeg tok for gitt at hele rekken kom til å med i brannen. Og jeg var veldig bekymret for om beboeren som bodde i leiligheten var gjort rede for, sier hun og sier at hun følte på en sterk fortvilelse.
Da politiet kom, ble det satt opp sperrebånd og tilskuerne måtte trekke seg unna. Brannvesenet måtte få arbeidsrom for å gjennomføre slokkearbeidet, og røyken som sto ut av bygningen begynte å bli farlig.
– Jeg, styreleder og et annet styremedlem gikk sammen og gjorde oss til kjenne hos innsatsleder i politiet, og ga dem informasjon om dem som bor i de rammede boligene. Da kunne politiet opplyse om at alle var gjort rede for og at alle var i mer eller mindre god fysisk behold. Det var heldigvis ingen omkomne eller alvorlige fysiske skader. De informerte oss også om at alle i leilighetene rundt også var evakuert på grunn av mulig spredningsfare, og at strømmen var tatt, sier Varan.
Innstilt på å hjelpe
Styremedlemmene prøvde å summe seg for å finne ut av hva mer de kunne gjøre. En slik alvorlig hendelse var ikke noe de var forberedt på eller hadde trent på.
– Vi hadde ingen plan for dette, og det finnes heller ingen spesielle plikter et styre har mens det pågår. Men vi var veldig innstilt på å hjelpe. Fokuset lå ikke på hva vi hadde ansvar for, men hvordan vi kunne bidra, sier Varan og forteller at de sammen ringte forsikringsselskapet som forsikrer bygningsmassen i sameiet.
Forsikringsselskapet informerte om at hver enkelt av beboerne måtte ordne med sin egen innboforsikring for å få hjelp med hensyn til overnatting, klær og andre akutte behov. I visshet om at alle beboerne ble ivaretatt, ønsket styremedlemmene å passe på at alle hadde et sted å overnatte.
– Vi tok tidlig en avgjørelse at om det var noen som ikke hadde innboforsikring, så skulle sameiet ta regninga for overnatting. Alle skulle ha et sted å være, sier Varan.
Sosial og ambulant akuttjeneste kom raskt på plass til Bøler og tok kontakt med styret med beskjed om at de ville være til stede hele kvelden. Styremedlemmene med Varan gikk i gang med å informere de evakuerte beboerne om tjenesten, og at de her kunne bli tilbudt hjelp og husly. Omtrent samtidig fikk de vite at spredningsfaren var over.
– Klokken var over 20:00 da vi i styret sendte ut informasjon til beboerne med en oppsummering av hendelsen og praktisk informasjon til de evakuerte. Flere av de evakuerte kunne på dette tidspunktet flytte hjem igjen, men politiet visste ikke når strømmen ville bli skrudd på igjen. Styret gikk endelig til hvert sitt klokken 21:30. Vi hadde fått gjort alt det vi kunne gjøre. Vi visste at alle hadde en plass å sove og at de som bodde der det brant ble ivaretatt, sier Varan.
– Vi i styret kunne ha vært bedre forberedt på en slik hendelse. Jeg anbefaler at alle som sitter i et styre på forhånd har tenkt igjennom hva man skal gjøre dersom en brann oppstår, legger hun til.