Gir råd om tekniske og organisatoriske tiltak

PiD Solutions AS har 12 ansatte som jobber med brannteknisk rådgivning gjennom hele bygningens levetid, fra prosjektering av brannsikkerhet (P), gjennom implementering av brannverntiltak (i) til drift, opplæring og dokumentasjon (D).

– Våre brannrådgiveroppdrag er noe forenklet todelt: Den ene typen er prosjektering av nybygg og ombygginger etter plan- og bygningsloven og byggeforskriftene. Den andre omfatter oppgraderinger og statusrapporter med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven og forskrift om brannforebygging, forteller senior brannrådgiver Lars Haugrud.

Det er et hovedprinsipp ved prosjektering etter plan- og bygningslovgivningen at tiltakene som skal tilfredsstille byggeforskriftene og de preaksepterte ytelsene (VTEK17) til byggeforskriften i størst mulig grad skal «stå på egne ben» og ikke være avhengig av organisatoriske tiltak som en del av løsningen.

– Organisatoriske løsninger var tidligere mer vanlig i byggeforskriftene. Dette er hovedsakelig fjernet fra dagens forskrifter, men det er likevel noen organisatoriske forutsetninger som må være til stede hos beredskapsmyndighetene som følge av krav i TEK. Dette omfatter brannvesenets utrykningstid, slokkemateriell, nødvendig høyde­materiell og så videre, opplyser han.

Nødvendig vedlikehold

Forskrift om brannforebygging krever at branntekniske installasjoner i byggverk, både aktive og passive, må ha nødvendig ettersyn og vedlikehold for å kunne fungere som forutsatt.

– Det er også et krav at virksomhetene er forberedt på og har tenkt gjennom hvordan ansatte skal få tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i å forebygge og bekjempe brann, sier Haugrud.

Branntekniske statusrapporter i eksisterende byggverk hjemles hovedsakelig i Forskrift om brannforebygging.

– Her har myndighetene gitt rådgiverne større mulighet til å bruke organisatoriske tiltak som en del av løsningen, forklarer han.

Ifølge Lars Haugrud er det flere ting det er viktig å tenke på når valg av tiltak skal gjøres.

– Blant annet robustheten av tiltakene – de må ikke være så avanserte at virksomheten og ansatte ved uhell, manglende kunnskap eller manglende vedlikehold lett kan sette tiltakene ut av spill. Et eksempel er bruk av termisk røykventilasjon som krever tilstrekkelige arealer for innluft, og som ofte kan ha forutsetninger som fort blir glemt eller satt ut av spill av brukerne av byggverket, sier han.

Systemets pålitelighet

Sikkerhetssystemer som er bygget opp med flere ledd til en seriekobling der alle leddene må fungere for å oppnå tiltenkt sikkerhetsfunksjon, viser seg å være sårbare og oppnå lav systempålitelighet over tid.

– Et eksempel er når et brannalarmanlegg skal løse ut en branngardin som sikring mot rømningsvei. Da blir branngardinen et aktivt brannsikringstiltak som erstatning for en permanent vegg som er et passivt tiltak, forklarer Haugrud.

For å aktivere denne funksjonen er man avhengig av at deteksjonen fungerer, at alarmsignalet sendes til utløsningsmekanismen for brann­gardinen, at branngardinen løser ut og at det ikke er hindringer i veien for at branngardinen skal lukke fullstendig.

– Dette medfører en åpenbar svekkelse av påliteligheten av funksjonen «sikre rømningsvei mot røyk og varme», som gjennom TEK/VTEK forutsettes å bli ivaretatt av en passiv veggkonstruksjon med større pålitelighet enn et aktivt tiltak, sier han.

Ved å multiplisere delsannsynlighetene i leddene i sikkerhetskjeden for det aktive tiltaket, vil man få et uttrykk for systemets pålitelighet.

– Det kan i noen tilfeller vise seg å gi en svært lav pålitelighet som system sammenlignet med en vegg. Ettersyn/testing, kontroll og vedlikehold av slike sammensatte systemer forutsetter en god organisering, og at slike svakheter avdekkes og løftes fram med tanke på prioritering av kontroll og vedlikehold, fastslår han.

SOT-formelen

Det systematiske sikkerhets­arbeidet er det viktigste bidraget for å opprettholde god brannsikkerhet i byggverk i driftsfasen, uten det forfaller sikkerheten raskt uansett utgangspunkt, presiserer Haugrud.

– Det er vi som rådgivere i dialog med tiltakshaver og eventuelt bruker som må velge de gode løsningene som faktisk kan opprettholdes i drifts­fasen over tid. Vi kan i enda større grad tilføye i våre brann­konsepter og statusrapporter viktigheten av at byggets branntekniske forutsetninger videreføres til byggets eiere/forvaltere og brukere, sier han.

Det bør også være prioritert hvilke tiltak som er viktigere for brannsikkerheten enn andre, slik at eier og bruker kan fordele sine ressurser best mulig.

– Vi har gode erfaringer med at brannrådgiveren allerede ved skissestadiet er en naturlig deltaker sammen med tiltakshaver og ARK. Det vil også være en stor fordel om brannrådgiveren kan følge prosjekter videre. Det er i samspill- og byggefasen at brannkonseptet skal operasjonaliseres og «oversettes» til praktisk utførelse. Da er vår erfaring at «forfatteren» av brannkonseptet er den som er best egnet til å ivareta denne rollen, sier han.

I 1990 var Øistein Rimstad i daværende Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) en av hovedarkitektene til forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB). Han innførte begrepet om at den totale sikkerheten (S) er et produkt av tekniske tiltak (T) og organisatoriske tiltak (O), også kalt SOT-formelen.

– Min vurdering er at denne teorien står seg godt, fortsatt er like aktuell og er noe vi alle må tenke på når vi skal prosjektere og vurdere brannsikkerheten i både nye og eksisterende byggverk, sier Lars Haugrud.

– Er tiltroen til organisatoriske tiltak når det gjelder ettersyn, kontroll og vedlikehold av tekniske systemer større sammenlignet med tiltroen man har til at organisatoriske tiltak fungerer i et branntilfelle?