Frykter unødvendige brannalarmer skaper mistillit

Brannstatistikken til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har nok en gang satt fyr på debatten om ressursbruk, som følge av økende antall unødige utrykninger. Den viser at fire av fem utrykninger til automatiske brannalarmer (ABA), er til falske alarmer. Totalt utgjør de unødige utrykningene godt over halvparten av de 98 000 hendelser som landets brannvesen rykket ut til i fjor.

Det skaper bekymring. Ikke bare for økende unødig ressursbruk, men også for mistillit til alarmer og faren for feilprioriteringer i brannvesenet. Brann- og redningsvesen må nødvendigvis rykke ut før de vet om alarmen er ekte eller ikke.

– Kan skape mistillit

– Den mest alvorlige konsekvensen av mange falske alarmer er at det kan skape mistillit til brannalarmen, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly ved DSB til Fagbladet.

– Det kan gjøre at folk ikke evakuerer ved brann, eller at de kobler fra brannalarmen, sier han.

Ly mener det må stilles krav til kvalitet på anleggene, slik det bes om i rapporten «Framtidens brann- og redningsvesen». Denne ble lagt fram i fjor.

– Det bør i tillegg ses på krav til plassering av detektorer, og behov for å ta i bruk ulike typer detektorteknologi. DSB vil også presisere at det er viktig med den kontinuerlige dialogen mellom brann- og redningsvesenet, og de som har mange unødige alarmer, sier Ly til Fagbladet.

10 000 unødvendige utrykninger

Ni av ti utrykninger Oslo brann- og redningsetat (OBRE) har fra automatiske brannalarmer, er unødvendige. Totalt var to av tre utrykninger i 2023 unødvendige. Til sammen var 10.110 av 15.499 utrykninger viste seg å være unødvendige eller falske. Det kommer frem i årsberetningen fra brann- og redningsetaten for 2023. Unødvendige utrykninger er blitt et problem for etaten, skriver Dagsavisen.

- Utrykningene binder opp ressurser, er negative for miljøet og gir økt trafikkfare, står det i årsberetningen.

Stortingsmeldingen er forventet til våren

Det er  knyttet stor spenning til stortingsmeldingen om brann- og redningsvesen i framtiden, som lenge har vært etterspurt og varslet.

– Den kommer nå. Den blir lagt fram for Stortinget denne våren, opplyser statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet, Hans-Petter Aasen.

– Falske alarmer og unødige utrykninger medfører mye unødige bruk av ressurser for brann- og redningsvesenet. Det kan i verste fall medføre feilprioritering mellom reelle og unødige alarmer, skriver han i en e-post til Fagbladet.

Det stilles krav

Kravene til kvalitet på brannvarslingsanleggene ligger verken hos DSB eller brann- og redningsvesen. Det er det Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) som administrerer. Senioringeniør Trond Andersen i DiBK viser til flere forskrifter.

– Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller krav til installasjon av brannalarmanlegg i de forskjellige typer byggverk. Forskriftsbestemmelsen sier blant annet at brannalarmanlegg må prosjekteres og utføres i samsvar med Norsk standard NS 3960:2019 og NS-EN 54-serien. Videre skal selve prosjekteringen følge NS 3960:2019, som er en norsk standard for selve prosjekteringen, utførelsen og drift og vedlikehold av brannalarmanlegg. Nettopp denne er for tiden under revisjon, spesielt med tanke på å finne løsninger for å redusere antall unødvendige og falske alarmer. I tillegg stiller byggesaksforskriften (SAK10), spesifikke krav til de som skal prosjektere og installere brannalarmanlegg gjennom krav til utdannelse og praksis innen fagområdet, forklarer Andersen.