Forsker på brannsikkerhet

Fire-Safe Sustainable Built Environment (FRISSBE) er en satsing på et brannløft i Slovenia. Prosjektet er tildelt 2,5 millioner euro fra EU som skal brukes til å ansette 11 personer under ledelse av Grunde Jomaas.

– Vi har relativt stor frihet når det gjelder hva vi skal forske på, men det vil være naturlig med en del forskning på tre og biobaserte bygningsløsninger, forteller han.

– Når tre blir brukt som bygningsmateriale i større skala, går brannsikkerheten fra å være et personlig sikkerhetsvalg til å bli et spørsmål om samfunns­sikkerhet, og brannsikkerheten må være like god som når vi bruker andre materialer, tilføyer han.

Grunde konsentrerer seg hovedsakelig om eksperimentell forskning og materialforskning.

– Hvordan ting brenner er mitt utgangspunkt – altså den første delen av en brann hvor personsikkerhet er involvert. Jeg er derfor opptatt av energiavgivelse, røykproduksjon og toksisitet, forteller han.

Topplag av forskere

Litt forenklet består en bygningsvegg av fasade, isolering og kledning.

– I FRISSBE-prosjektet skal vi blant annet ha fokus på biobaserte isolasjonsprodukter i et livssyklusperspektiv. Steinull, glassull, skumprodukter og oljederivater er tradisjonelle isolasjonsmaterialer, men energikrevende å produsere. Kanskje kan vi utvikle nye og mer bærekraftige materialer som også er brannsikre? At et bygg brenner ned er jo ikke særlig bærekraftig, derfor gjelder det å finne en fornuftig balanse mellom produksjonskostnad og livssyklus, sier Grunde.

En av grunnene til at han søkte stillingen i Slovenia, var at en splitter ny brannlab står klar til prosjektet.

– For en som har drevet med eksperimentell forskning i 20 år, er det som om en fotballtrener får et nytt stadion og muligheten til å sette sammen et helt nytt lag med de beste spillerne, sier han.

Grunde har i tillegg en 20 prosent stilling som professor ved University of Primorska.

– Jeg skal fortsette med å veilede doktorgradsstudenter og skrive og publisere forskningsartikler, sier han.

På rett hylle

Grunde Jomaas vokste opp i Arendal. Moren var lektor ved Høgskolen i Agder, og faren allmennlege.

– Som underviser og lege tok mamma og pappa seg alltid god tid til å lytte til og hjelpe andre, og det er noe jeg har tatt med meg, forteller Grunde.

Etter videregående begynte han på lærerutdanning i Kristiansand med en plan om å bli matematikk- og naturfaglærer.

– Etter to år fant jeg ut at det kanskje ikke var riktig for meg likevel. En kamerat hadde begynt på branningeniørutdanningen i Haugesund, og det syntes jeg virket spennende. Derfor flyttet jeg dit, og der kom jeg inn i et lite og tett miljø. Da kjente jeg at jeg hadde havnet på rett hylle, sier han.

Det første semesteret hadde han Bjarne Christian Hagen som lærer i grunnleggende brannteknikk og matematikk.

– Han var enormt inspirerende. Han hadde studert ved University of Maryland, og da jeg oppdaget at flere av lærebøkene våre var skrevet av ansatte der, begynte jeg å tenke på å fortsette studiene der, sier Grunde.

Ambisiøst miljø

Etter to år i Haugesund flyttet til Grunde til USA og ble innlemmet i bachelor­programmet ved branningeniørstudiet ved University of Maryland som transferstudent.

– Jeg havnet midt i det klassiske amerikanske college­miljøet preget av idrett, fellesskap og ambisjoner. En av foreleserne det første semesteret var Jose Torero, som siden har blitt en livslang venn og mentor. Jeg endte opp med å jobbe med ham i FETS-laboratoriet (Fire Engineering and Thermal Sciences) helt frem til jeg ble uteksaminert, forteller han.

Da Grunde var ferdig med bachelorgraden i 2001, fikk han jobb i selskapet Combustion Science and Engineering i Maryland.

– Jeg begynte 1. august 2001, og skulle blant annet jobbe med et prosjekt fra det amerikanske forsvaret om hva som skjer når prosjektiler treffer brennstoff­tanken i tanks. Etter tragedien 11. september 2001 ble det imidlertid en enorm usikkerhet i kontrakts­markedet, og prosjektet vårt var et av mange som ble kansellert. Dermed ble jeg til tider sittende og gjøre ingenting, forteller han.

– Det året innså jeg at når det går trått, så er utdanning desto viktigere, legger han til.

Skyhøyt nivå

Siden Grunde alltid har likt å formidle og undervise, bestemte han seg for å satse videre på en akademisk karriere. Han kom inn på prestisjetunge Princeton University hvor han ble i seks år og fullførte både en mastergrad og en doktorgrad.

– Jeg jobbet mye med eksperimentelle forsøk i laboratoriet, og det stortrivdes jeg med. Jeg har alltid vært faglig interessert og har god forståelse for hva som er lurt å gjøre i labforsøk. Det var utrolig inspirerende å være omgitt av begavede mennesker fra alle slags fagmiljøer, sier Grunde.

I 2021 er vinnerne av Nobelprisen i både fysikk, kjemi og økonomi tilknyttet Princeton. I tillegg har også årets fredsprisvinner Maria Ressa en bachelor­grad derfra.

– Det sier noe om det skyhøye nivået. Det åpner mange dører å ha en grad fra Princeton, forklarer han.

Selv fikk han jobb som postdoktor ved École Centrale Paris etter at han fullførte doktorgraden sin.

– Etter to måneder i Paris, ble jeg imidlertid informert av blant andre Jose Torero om en ledig stilling som førsteamanuensis i brannsikkerhet ved Danmark Tekniske Universitet (DTU). Da jeg kom til København, bestemte jeg meg for å bli værende en stund, for det er krevende å flytte til nye land, sier han.

Ukjent fagfelt og nivå

Grunde ble i Danmark i sju år, og var blant annet med på å bygge opp et brannlaboratorium.

– Det er viktig å bygge opp anerkjennelse av brannsikkerhet som et fagfelt, for det er stadig mange som tror at jeg er brannmann. Da jeg søkte på branningeniørutdannelsen i Haugesund, ble mamma fortalt at jeg burde revurdere det. Jeg ville neppe få jobb siden brannmesteren i Arendal var langt unna pensjonsalder, forteller han.

Akademiske nivåer er også noe mange er ukjent med.

– Mange tror at å jobbe på UIA i Grimstad er det samme som å jobbe på DTU, og derfor foreslår at jeg skal ta en jobb der. Få hadde foreslått for en spiller på FC København at hans neste stoppested burde være Arendal Fotball eller Jerv – selv om begge lagene har meget gode sesonger i år, poengterer han.

Faglig anerkjennelse

Mens han var ansatt ved DTU ble Grunde involvert i Erasmus-utdannelsen IMFSE (International Master of Science in Fire Safety Engineering), som er et samarbeid mellom flere anerkjente universiteter innen brannsikkerhet.

– Jeg ble etter hvert oppfordret til å søke et professorat ved The University of Edinburgh, som er blant de beste i verden på mitt fagfelt. Det var stort – jeg husker at David Beckham en gang sa at når Real Madrid spør om du vil komme dit og spille, er det vanskelig å si nei. Litt sånn føltes det, uten at det sto Ferrarier og ventet i garasjen da jeg ankom, sier han smilende.

I fem år har Grunde forsket og undervist i Edinburgh. Oppholdet ble kronet med at han i høst fikk den prestisjefylte John L. Bryan-prisen, som hvert år deles ut til en person som viser engasjement og dedikasjon til å utdanne, veilede og gi karriereråd til branningeniører.

– Jeg er stolt av den prisen, fordi jeg brenner for å gjøre en forskjell og gi studentene muligheter. Som professor brukte jeg mindre tid i laboratoriet fordi jeg ble bundet opp med å skrive søknader om midler og så videre. Jeg håper at det blir noe mer tid i laboratoriet i Slovenia, forteller han.

Opptatt av faglighet

1.oktober meldte Grunde, hans italienske forlovede Valentina og deres da sju måneder gamle sønn, Oliver, flytting til Ljubljana.

– På hjemmekontor under pandemien fikk jeg tid til å reflektere. Jeg fant ut at jeg savnet å jobbe på laben og møte studenter, derfor gleder jeg meg til vi kommer i gang i Slovenia, sier han.

Paret vurderte også å flytte til Norge, men valget falt altså i stedet på Slovenia i denne omgang.

– Det er gode brannvernmiljøer både i Haugesund og rundt RISE Fire Research og Fire Research and Innovation Centre (FRIC) i Trondheim, sier Grunde.

Han sitter selv i styringsgruppa for satsingen «Brannsikkerhet», som er tilknyttet FRIC gjennom Brannløftet.

– Nivået på utdanningen innen brannvern i Norge er styrket de siste årene, og det er flott at det nå tilbys mastergrad i Haugesund. Det medfører en vekst i miljøet, noe som igjen gir resultater, sier han.

Grundes kjepphest er nettopp graden av faglighet innen feltet.

– Vi kan ikke basere brannvern på erfaring og magefølelse, det krever forskning og faglighet. Da må hele pyramiden være på samme lag, fra politikk og lovverk til forskning og utdanning. Det er bedre å sørge for et solid faglig grunnlag slik at vi kan forebygge, enn å vente til vi får en storbrann som gjør at vi blir nødt til å gå brannsikkerheten i sømmene, presiserer Grunde Jomaas.