Forening med fremtid

Da Brannvernforeningen ble etablert i 1923, var det på initiativ fra forsikringsbransjen. Virksomheter i denne bransjen har vært sentrale partnere for foreningen.

– Brannvernforeningens nøytrale posisjon som formidler av brannforebyggende kunnskap har vært viktig. Den vil også være viktig fremover. Men det er blitt mange formidlere av slik kunnskap. Derfor er det viktig å fremstå tydelig og tillitsvekkende, sier avdelingsdirektør Hildegunn Bjerke i Finans Norge. Hun er også styremedlem i Brannvernforeningen.

Bjerke understreker at det forebyggende arbeidet først og fremst er langsiktig. Samtidig må det også være rom for å følge opp eventuelle negative trender, og på den måten kunne være i forkant av nye hendelser.

– Dataverktøy som Ulme og Knitre vil være viktige for å samle og systematisere kunnskap om årsaker og konsekvenser av branner når de oppstår, mener Bjerke.

«For samfunnet»

I likhet med forsikringsnæringen hadde også statlige myndigheter interesse av at Brannvernforeningen ble etablert for 100 år siden. På denne tiden fantes det ikke noe myndighetsorgan som hadde særskilt ansvar for brann og brannsikkerhet. I stiftelsens tidligste år bidro Brannvernforeningen blant annet til utbygging av norske brann og redningsvesen, og til å tilrettelegge for brannetterforskning. Foreningen deltok dessuten i arbeidet med å få på plass en bygnings- og brannlov.

– Brannvernforeningens første motto fra stiftelsesmøtet i 1923 var: "For samfunnet". Branner og brannskader rammer mange ulike deler av samfunnet. Brannvernforeningens arbeid har, riktignok med ulike motto og visjoner opp gjennom tiden, alltid bidratt til økt brannsikkerhet for nettopp samfunnet, poengterer Johan Marius Ly. Han er avdelingsdirektør i Direktoratet for  samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Ly peker på at Brann-Norge trenger alle gode forebyggende krefter. Det er fortsatt for mange personskader, og for mange liv som går tapt som følge av brann og store materielle tap.

– Brannvernforeningen som selvstendig aktør er viktig, og kan bidra med en litt annen rolle enn det myndighetene kan. Det er behov for en uavhengig stemme som samarbeidspartner og som pådriver. En aktør som ikke har kommersielle interesser i løsninger eller produkter, understreker Ly.

Først ute med kampanjer

Direktør Per Arne Horne i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) peker på at Brannvernforeningen var først ute med nasjonale kampanjer for å opplyse om brannfaren, og hva den enkelte kan gjøre for å forebygge brann.

– Brannvernforeningen er fortsatt en relevant budbringer, selv om det i dag er større konkurranse om formidling av brannforebyggende kunnskap. Skal foreningen fortsatt ha relevans som formidler av brannforebyggende kunnskap, må rådene som gis være oppdatert og godt brannfaglig forankret, fremholder Horne.

Også det brannfaglige forskningsmiljøet peker på Brannvernforeningen som en sentral og viktig medspiller.

– Vi har hatt et tett og godt samarbeid med Brannvernforeningen gjennom flere tiår. Likevel tror vi at en enda tettere samhandling mellom Brannvernforeningen og forskningsmiljøet vil bidra til at brannsikkerheten holder tritt med teknologiske fremskritt, sier Nina Reitan. Hun er administrerende direktør i RISE Fire Research i Trondheim. Reitan er også styremedlem i Brannvernforeningen.

Innovasjon og bærekraft

Reitan peker på at et tettere samarbeid vil styrke kunnskapsformidlingen og det brannforebyggende arbeidet. Hun mener at det også vil muliggjøre at nye og bærekraftige innovasjoner kan tas i bruk på en trygg måte her i landet.

– Brannvernforeningen har en tydelig profil, og bør fortsette å være tro mot sin visjon; brannvern for alle og målet om at ingen skal omkomme i brann. Samtidig er det viktig å kontinuerlig evaluere og tilpasse den forebyggende innsatsen. For selv om Brannvernforeningen har oppnådd mye, vil det alltid være rom for forbedringer og nye tilnærminger, understreker Reitan.

Brannsjef Jon Myroldhaug i brann- og redningsetaten i Oslo (BRE) mener i likhet med de andre at Brannvernforeningen har hatt en sentral rolle som formidler av brannforebyggende kunnskap.

– Men i den delen av virksomheten som omhandler ren brannverninformasjon eller atferdspåvirkning, er ikke foreningens rolle like viktig som før. Det forebyggende arbeidet har utviklet seg mye i norske brann- og redningsvesen. Disse har fordelen av at hendelser i eget distrikt kan benyttes umiddelbart som bakteppe i påvirkningsarbeidet, ikke minst ved aktiv bruk av sosiale medier. På øvrige satsingsområder har Brannvernforeningen absolutt livets rett, poengterer Myroldhaug.

Vilje til endring

– Brannvernforeningen har naturligvis livets rett. Mye er oppnådd på 100 år, men brann er og kommer til å være en trussel også de neste 100 årene, påpeker brannsjef Dag Botn ved Haugaland brann- og redning IKS.

– Brannvernforeningen har vist seg å være endringsvillig, noe man også må være i årene som kommer. Fokuset må til enhver tid være rettet mot de største risikoene, risikoer som vil endre seg i takt med samfunnsutviklingen. Det å være samlende, koordinere og være tilpasningsdyktig for de metoder som fungere innenfor brannforebyggende arbeid vil være et suksesskriterium på veien videre, fremholder Botn.