– Et godt utgangspunkt for videre arbeid
En nullvisjon for omkomne i brann vil kreve gode tiltak innen forebygging, mener Rolf Søtorp. Han mener brann-Norge har fått et godt utgangspunkt.
Publisert
Ingen skal dø eller bli skadd som følge av brann.
Det er den overordnede visjonen fra regjeringen, når det kommer til framtidens brann- og redningsvesen.
– Det er svært gledelig å lese at regjeringen ønsker seg en nullvisjon for omkomne og skadde i brann. For oss i Brannvernforeningen er det viktig at visjonen blir fulgt opp med gode tiltak, særlig innen forebygging av brann. Den sikreste måten å redde liv på, er jo nettopp ved å hindre at livene kommer i fare i første omgang, sier Rolf Søtorp. Han er administrerende direktør i Brannvernforeningen.
– Dette er et godt utgangspunkt for videre arbeid, legger han til.
Du kan selv lese Stortingsmeldingen her. (Åpner en lenke til regjeringen.no)
Fokus på sårbare grupper
En nullvisjon vil også kreve en fokusert innsats på forebyggende arbeid, særlig opp mot sårbare grupper. Dette trekker også regjeringen fram selv.
De fleste som mister livet i brann, gjør det i boligbranner. Derfor vil regjeringen ha fortsatt oppmerksomhet om den generelle brannsikkerheten i bygg, og særlig i boliger, og overfor risikoutsatte grupper.
Ett av tiltakene er en gjennomgang av regelverket, for å se etter endringer som kan sikre at brannsikkerheten blir godt ivaretatt i hele levetiden til et bygg. De åpner for endringer både i lovverket for plan og bygg, samt for eksplosjonsvern. Særlig er det viktig at det innføres krav i Plan- og bygningsloven om kontroll av brannsikkerheten før ferdigattest utstedes av kommunene samt at det settes krav om fysiske kontroller av brannsikkerheten i bygg sin levetid.
– Det er godt å se at det blir lagt opp til en videreutvikling av den forebyggende innsatsen opp mot gruppene som er særlig sårbare for brann. Tiltak som gjør at risikoutsatte grupper kan bo trygt og brannsikkert hjemme, er viktig for både den enkelte og storsamfunnet, sier Søtorp.
– Dette er i tråd med Bo trygt hjemme-reformen. Vi håper dette kan bidra til at flere kommuner velger å satse på forebyggende hjemmebesøk, og at de ser dette i sammenheng med eldreboligprogrammet, legger han til.
Bredere samarbeid
Søtorp er fornøyd med signalene om at brannvesen skal samarbeide mer, bredere og tettere.
– Det er positivt at meldingen peker i retning av sterkere samarbeid mellom blant annet helse, brann og politi. Dette er også noe som ble påpekt i det nye rundskrivet fra Riksadvokaten om brannetterforskning, sier Søtorp.
– Det savnes imidlertid konkrete føringer knyttet til det lokale samarbeidet, som vil kunne føre til bedre forebygging, sier han.
Et eksempel er samarbeidet mellom brann, politi og DLE (Det lokale eltilsynet). I rundskrivet fra Riksadvokaten blir det påpekt at god etterforskning også gir kunnskap som kan styrke det forebyggende arbeidet. Dette blir omtalt som like viktig som etterforskning for å avdekke skyldforhold.
Riksadvokatens ønske var at slike forpliktende samarbeid skal etableres i hele landet. I stortingsmeldingen er det uttrykt et ønske om mer samarbeid mellom de samme aktørene, uten at det er omtalt at regjeringen vil se til at slike grupper blir opprettet.
Lokal forankring
Brann- og redningstjenesten skal forbli et kommunalt ansvar. Den lokale forankringen blir omtalt som en nøkkel for god beredskap og forebygging. God lokalkunnskap og korte responstider avhenger av en lokal tilstedeværelse.
Flere har ment at brannvesen bør se på sterkere og regionale samarbeid. Det var blant rådene fra arbeidsgruppen som laget utredningen "Helhetlig gjennomgang". Det er denne stortingsmeldingen bygger på.
– Med styrket regionalt samarbeid blir det sterkere fagmiljøer, og flere ressurser som kan samkjøres og brukes effektivt. Det vil gi mer slagkraft til å levere sikkerhet og trygghet til innbyggerne, sa Johan Marius Ly da han overleverte utredningen. Han var leder av arbeidsgruppa, og er avdelingsdirektør i DSB.
Søtorp er glad for signalene som kommer. Samtidig skulle han sett at stortingsmeldingen var tydeligere.
– Den gir vurderinger av regionale utfordringer, og fordeling av oppgaver mellom blant annet stat og kommune. Vi skulle gjerne sett at dette hadde vært mer konkret og forpliktende. Det burde for eksempel vært eksplisitt at ved overføring av statlige oppgaver til kommunene, så må det også bli fulgt opp med finansiering, utbroderer Søtorp.
– Vi mener også at regjeringen gjør rett i å utrede en forpliktende responstid for nødetatene. Brann- og redningstjenesten er den av nødetatene som i størst grad er til stede der folk bor, og dermed viktig for folks trygghet. En forpliktende responstid for alle nødetatene vil også gi et klart bilde av hva folk skal kunne forvente der de bor, enten de har et lite, kommunalt eller stort, interkommunalt brannvesen, sier han.
Vil ha endring
I stortingsmeldingen blir det slått fast at det er kommunene selv som er best skikket til å vurdere om de skal etablere samarbeid med andre. Det reagerer blant annet Samfunnsbedriftene Brann og Redning på. De mener dette er noe av det som må endres før planen blir vedtatt.
– Frivillig regionalt samarbeid kan gi mye, men vi synes likevel ikke oppfordringen til frivillig regionalt samarbeid mellom selvstendige brannvesen alene er svaret på de framtidige utfordringene som blant annet er skissert i innstillingen fra arbeidsgruppen som leverte innspillet til denne meldingen, Totalberedskapskommisjonen, Generalistkommuneutvalget, med flere. Alle disse rapportene peker på behovet for mer forpliktende interkommunalt samarbeid for å løse krevende oppgaver i årene som kommer, skriver de i en pressemelding.
De berømmer samtidig at det er et fokus på brannforebyggende arbeid, men stiller seg spørrende til om det er realistisk å få til uten å bygge større fagmiljøer.
Felles heving av kompetansen
Regjeringen er tydelig på at økt kompetanse er viktig, enten det gjelder for de direkte involverte på brannområdet, eller befolkningen generelt.
De er tydelige på at det må prioriteres å gi målrettet informasjon til ulike grupper i befolkningen, og at det holdningsskapende arbeidet må skje på samme måte. De trekker også fram at de ønsker å bidra til målrettet informasjon mot barn og unge.
– Dette gjør oss i Brannvernforeningen glade. Vi mener at barn og unge er en av de viktigste gruppen å nå. De står foran et helt liv der de kan ha nytte av god kompetanse på brannvern, også er de jo gjerne flinke til å si fra til oss voksne når ting ikke er som de skal, sier Søtorp med et lurt smil.
Når det gjelder kompetanse i faglig retning, er signalet fra regjeringen at de vil legge til rette for forskning og utvikling som møter både dagens og framtidens utfordringer. De peker blant annet på nye systemer for energilagring, siden vi i stadig større grad benytter oss av batterier til ulike formål.
De er også klare på at de vil følge opp den nye fagskoleutdanningen ved Brann- og redningsskolen. Utdanningstilbudet i Tjeldsund skal holde høy kvalitet. I tillegg vil regjeringen bidra til et etter- og videreutdanningstilbud som vil gi brann- og redningsvesenet og 110- sentralene enda bedre forutsetninger for å løse sine oppgaver, både nå og i framtiden.
I tillegg skal ansatte i brann- og redningsvesenet få bedre rettigheter ved trening. Regjeringen skriver at de vil sikre regler som gir de ansatte rett til erstatning ved skader som skyldes pålagt trening.
Veien videre
Stortingsmeldingen er nå sendt over til justiskomiteen på Stortinget. De har fått en frist til 6. juni med å komme med en innstilling til hva som skal skje videre. Trolig vil det bli en avstemming i Stortinget før sommeren.
– Vi mener at før meldingen legges frem for vedtak bør den inneholde forpliktende krav til samarbeid over kommunegrensene. Både med hensyn til forebyggende arbeid, klimautfordringer, brannetterforskning og innenfor det større krisespekteret, sier Søtorp.