Tett på innbyggerne

Forebyggende avdeling i Surnadal brannvesen samarbeider med Rindal kommune, og har totalt fire fast ansatte.

– I 2022 ansatte vi i tillegg en egen Trygg hjemme-koordinator i 20 prosent stilling. Vibecke Warvik har helsefaglig bakgrunn med etterutdanning innen rusomsorg.

«Trygg hjemme»-satsingen har blitt svært godt mottatt både blant brukere og hos andre fagområder, og har gitt gode resultater med oppfølging av risikobrukere, forteller brannsjef i Surnadal og Rindal Tor Arne Moen.

70 prosent av dem som omkommer i brann i Norge tilhører grupper med risikofaktorer som nedsatt førlighet, nedsatt kognitiv evne, psykiske lidelser, røyking, rusmisbruk eller alkoholpåvirkning.

– Når vi vet at 90 prosent av disse dør i egne hjem er det åpenbart hvor vi må sette inn støtet når det gjelder brannforebygging. Jeg vil påstå at i dag brukes kanskje 80 prosent av de forebyggende ressursene i Norge i bygninger som kjøpesentre, kontorer, forsamlingslokaler og sykehjem, mens bare 20 prosent brukes der hvor folk faktisk mister livet i brann, nemlig i boliger. Jeg mener det er viktig å jobbe for et bedre samsvar i bruken av ressurser, fastslår han.

Fra start til slutt

Brannforebyggerne (tidligere kalt feiere) er en helt sentral brikke i det brannforebyggende arbeidet i Surnadal, forteller Moen.

– I det forebyggende arbeidet vårt snakker vi hvert år med om lag halvparten av innbyggerne i Surnadal. Litt eplekjekt sier vi at vi er med innbyggerne fra unnfangelse til grav – om vi ikke akkurat er til stede ved selve unnfangelsen så treffer vi alle nybakte vordende foreldre på svangerskapskurs, ler Moen.

I mars 2012 omkom en ung mor og hennes seks uker gammel baby da bilen de satt i kolliderte med en tankbil i Surnadal. Trond Boye Hansen i Statens havarikommisjon for transport rekonstruerte ulykken og laget blant annet en lysbildeserie hvor han delte sine funn.

– Siden den gang har vi deltatt på alle svangerskapskurs i Surnadal kommune hvor vi snakker om sikring av barn i bil. Det er et viktig tema som alle foreldre er ekstremt oppmerksomme på, derfor er det viktig at vi deler vår kunnskap, sier han.

– Vi prøver å jobbe så bredt vi kan med brannforebygging, og bidrar på alle arenaer vi kan. Hvert år besøker vi for eksempel alle skoler og barnehager i kommunen og snakker om brannvern, legger han til.

I 2016 besluttet for eksempel alle barnehager i Surnadal å slutte med bruk av levende lys i lokalene.

Oppfordrer til «kjøkkenprat»

Mens mange brannvesen måler tilsyn i volum og antall, setter Surnadal brannvesen kvalitet foran kvantitet.

– Jeg ønsker at brannforebyggerne skal bruke så lang tid som mulig når de gjør tilsyn i boliger, og utnytter tiden godt – kanskje er det fire år til neste gang de kommer på besøk. Jeg oppfordrer dem til å sette seg ned og ta «kjøkkenpraten» med beboerne. For eldre mennesker kan den blant annet handle om å sette dem i kontakt med helsetjenesten eller hjelpemiddelsentralen, eller om å flytte senga ned i første etasje slik at de lettere kan evakuere seg selv ved brann, sier han.

Som følge av «Trygg hjemme»-prosjektet har brannforebyggerne fått enda bedre innpass hos grupper de hadde vanskelig for å nå tidligere.

– Her har vi fått mange gode tips fra seksjonsleder Marie Aanestad i forebyggende avdeling i Rogaland brann og redning. Jeg er sterk tilhenger av kunnskaps-og erfaringsdeling på tvers av brannvesen, noe dette er et godt eksempel på, sier Moen.

Sjekkliste for landbruket

Også i landbruket gjennomfører brannforebyggerne i Surnadal brannvesen i jevnlige tilsynsaksjoner sammen med Det lokale eltilsyn, Mattilsynet og Arbeidstilsynet

– Vi har laget en egen sjekkliste for landbruket og kartlegger eventuelle avvik i driftsbygninger og redskapshus. Dette har blitt enormt godt mottatt av bøndene. Vi deltar også på temakvelder for bøndene og orienterer om brannsikkerhet i landbruket. Det fokuseres på farene ved bondens aktivitet, statistikk over brannårsaker på gårdsbruk, risiko ved eldre hjemmeboende i generasjonsboliger, økt brannrisiko ved dårlig opplæring av utenlandsk arbeidskraft, sikkerhet for overnatting til sesongarbeidere og så videre, forteller Moen.

Oppsummert mener Moen at kommunens samlede ressurser innen brannforebygging utnyttes svært godt.

– Vi har skapt en kultur for at alle bryr seg, og ansatte gjør litt ekstra for at alle skal ha det trygt og godt.