Brannsikre møbler

En del typer møbler og annen løs innredning antennes ganske lett når de utsettes for flammer fra for eksempel stearinlys, ulmende sigaretter eller er i nærkontakt med elektriske ovner og lamper. Innredningen kan også bidra til at en liten brann fort vokser seg større og spres videre. Brann i én enkelt stoppet lenestol kan avgi nok energi til å føre til overtenning i en stue. Overtenning er en kritisk tilstand man helst vil unngå i en brannsituasjon. Det er liten sannsynlighet for å overleve i et overtent rom, og overtenning betyr at brannen har store muligheter til å spre seg videre til andre rom og til andre deler av bygningen. Generelt sett er madrasser og stoppede møbler (som sofaer og lenestoler) på det norske markedet lette å antenne, og de avgir ofte svært mye varme og giftig røyk når de brenner. Det er skumplasten i produktene som bidrar vesentlig til den raske brannutviklingen.

Dersom man klarer å forsinke eller forhindre brannutviklingen i slike produkter, vil man få mer tid tilgjengelig til rømning, redning og slokkeinnsats. Dette er ekstra tid som kan skille mellom liv og død i en boligbrann.

Arbeidet med å gjøre stoppede møbler og madrasser mer brannsikre har pågått lenge, både internasjonalt og i Norge. I 1984-1985 undersøkte Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og Statens forurensningstilsyn (SFT) hvilke krav man burde stille for å redusere brennbarheten til stoppede møbler. Sikkerheten til slike produkter var da som nå, omfattet av produktkontrolloven, men det fantes på den tiden ingen særforskrift som regulerte brann­egenskapene. Det ble konkludert med at de aller fleste branner i stoppede møbler oppsto på grunn av glødende sigaretter eller åpen flamme fra fyrstikk eller lighter.

I 1986-1987 utarbeidet SINTEF NBL og SFT et forslag til prøvingsmetoder og bedømmelseskriterier for sengeutrustning. I 1989 ble det innført en forskrift om brennbarhet av stoppede møbler, og tilsvarende forskrift for madrasser kom i 1992. Disse to forskriftene ble i 1999 erstattet av forskrift om antennelighet av madrasser og stoppede møbler. Denne forskriften stiller krav til at produktene skal motstå antennelse ved ulmende sigarett, men gir ingen konkrete retningslinjer om hvilke prøvingsstandarder som bør brukes. Som regel brukes den europeiske teststandarden, der den ulmende sigaretten plasseres på produktet som skal testes uten noen form for tildekking med materialer som skal simulere sengetøy etc. De fleste stoppede møbler og madrasser vil tilfredsstille kriterier til branntest med en utildekket ulmende sigarett. Likevel er slike produkter ofte første antente materiale i dødsbranner, og de bidrar uten tvil ofte med brensel som bidrar til en hurtig brannutvikling når det først er etablert en brann i rommet.

I 1995 ble rapporten fra et stort europeisk forskningsprosjekt med tittel CBUF – Combustion Behaviour of Upholstered Furniture på oppdrag fra EU-kommisjonen utgitt. Hensikten med prosjektet var å danne grunnlag for et EU-direktiv på brannsikkerhet for stoppede møbler og madrasser. Det ble ingenting av et slikt direktiv, og disse produktene omfattes i dag av EUs direktiv om alminnelig produktsikkerhet.

En av grunnene til at det er skepsis til å stille strengere brannkrav til stoppede møbler, er at det ofte brukes flammehemmende kjemikalier for å klare de branntestene som kreves. Noen flammehemmere er skadelige for helse eller miljø, og man ønsker ikke å tilføre slike kjemikalier til produkter som vi omgir oss med i relativt store mengder. Resirkulering av møbler og madrasser blir også vanskelig dersom materialene er tilsatt kjemikalier, da er de å regne som spesialavfall eller restavfall.

I nyere tid har det vært forsket på å utvikle stoppede møbler og madrasser med forbedrete brann­egenskaper uten bruk av skadelige flammehemmere. Dette kan gjøres på flere ulike vis:

En måte å forhindre eller forsinke brannutvikling i en sofa på, kan være å montere en såkalt «brannbarriere» mellom møbelstoffet og stoppingen. Dette er som regel et tekstil som vil forhindre at stoppingen blir antent når sofaen blir eksponert for en tennkilde, og effekten vil avhenge av type materiale og av hvor stor tennkilden er. Spesielt i USA har det pågått mye utviklingsarbeid for å komme frem til hensiktsmessige og kostnads­effektive barrierematerialer.

En annen strategi er å anvende materialer med bedre brannegenskaper enn de som vanligvis brukes i stoppede møbler. Vår hypotese er at det finnes brannteknisk sett gode materialer for andre anvendelsesområder som også vil egne seg for bruk i stoppede møbler. Da vil det være svært interessant å undersøke hvordan slike alternative materialer vil fungere i møbler og madrasser.

En tredje metode er å finne frem til enkle kostnadseffektive midler som forbrukeren kan anskaffe selv og anvende for å forbedre brann­egenskapene til møblene i hjemmet. Dette kan være tekstiler som legges oppå møbelet, eller plasseres mellom møbelstoff og stoppemateriale som en brannbarriere. Det kan også være kjemikalier (miljøvennlige og ikke helseskadelige) som påføres møbelstoffet som spray eller ved vask. Det pågår forskning for å utvikle slike brannhemmere. Det pågår nå et PhD-prosjekt ved NTNU i samarbeid med FRIC (Fire Research and Innovation Centre), med dette som målsetting, og resultatene så langt er lovende.

I september 2022 publiseres det en antologi på Springer forlag med tittel «Residential Fire Safety: An Interdisciplinary Approach ». Der inngår det et kapittel om brannsikkerhet i forbindelse med innredning i boliger, skrevet i regi av FRIC. I tillegg tar boken for seg mange ulike sider rundt temaet boligbrann, og bør bli en nyttig kilde for dem som ønsker å lære mer om hvordan man kan øke brannsikkerheten i hjemmene våre.