Tilsynsaksjon med nedslående resultat

Den landsdekkende tilsynsaksjonen var koordinert og tilrettelagt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Miljødirektoratet. Brann- og redningsvesenet og statsforvalteren i de ulike fylkene sto for den praktiske gjennomføringen.

– Det er funnet en rekke ulike feil og mangler ved brannsikkerheten i avfallsanlegg. Særlig alvorlig er de mangelfulle brannrisikoanalysene. Jeg vil likevel rose folk i bransjen som jobber målbevisst for å øke brannsikkerheten, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB.

Siden 2016 er det registrert nær 230 branner i norske avfallsanlegg. I tillegg kommer en del branntilløp som ikke fremgår av statistikken.

– Vi vet at manglende fokus på brannforebyggende tiltak øker risikoen for brann. Dette kan være noe av forklaringen til de mange brannene i avfallsanlegg de siste fem årene, påpeker Ly.

Mangelfull internkontroll

Kontroll med det brannforebyggende arbeidet var sentralt under tilsynsaksjonen, og resultatene viser at mange avfallsanlegg ikke etterlever kravene i internkontrollforskriften. 52 anlegg hadde vesentlige mangler i sine HMS- og internkontrollsystemer, mens 50 anlegg manglet eller hadde vesentlige mangler i sine brannrisikoanalyser. 45 anlegg kunne ikke redegjøre for hvilke konsekvenser en eventuell brann ville få for naboene til anlegget. Et trettitals anlegg hadde dessuten vesentlige mangler i opplæringsplanen for forebygging av brann og slokkeberedskap, samt håndtering av EE-avfall og farlig avfall.

En grundig brannrisikoanalyse er avgjørende for god brannforebygging.

– Vi forventer at eierne av avfallsanleggene øker brannsikkerheten og forbedrer internkontrollen, slik at det blir færre branner og branntilløp, sier Ly.

Stor miljørisiko ved brann

Avfallsanleggene tar imot forskjellig typer og mengder avfall. Lagring og behandling foregår på ulike måter. Risikoen for brann vil derfor variere fra anlegg til anlegg. Brannslokking i avfallsanlegg er svært krevende og kan ta mange dager. Brannene kan gi utslipp av giftig røyk, og langvarig slokkeinnsats kan føre til utslipp av brannskum og slokkevann som forurenser miljøet. Tilsynsaksjonen viste at åtte av ti kontrollerte avfallsanlegg manglet gode nok systemer for å begrense miljøkonsekvensene av branner.

– Aksjonen har avdekket at anleggene har liten oversikt over mulige miljøkonsekvenser av brann ved deres anlegg, og at de mangler tiltak for å begrense skader av en brann. Brann i et avfalls­anlegg kan ha store konsekvenser for både mennesker og miljøet nær anlegget, påpeker Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Høyrisikoavfall

Brannrisiko og antennelseskilder i avfallsanlegg er knyttet til selve avfallet samt behandlingen og oppbevaringen av dette. Det kan for eksempel skje selvantenning i hauger av ubehandlet avfall og termiske hendelser i batterier som fører til brann. Blandet avfall, batterier, elektrisk og elektronisk avfall (EE), er i tillegg til papir, papp og kartong å regne som høyrisikoavfall.

Tilsynsaksjonen avdekket at 36 anlegg mangler eller har mangelfullt beredskapsutstyr for håndtering av branntilløp i litiumbatterier. Nesten like mange anlegg mangler eller har mangelfulle rutiner for håndtering av lekkasjer av gass eller brannfarlig væske. Dette er mangler som både DSB og Miljødirektoratet ser svært alvorlig på. 15 anlegg har dessuten fått avvik grunnet store mengder usortert avfall, hvor brannrisikoen ikke er vurdert.

– Store hauger usortert avfall representerer en særskilt brannrisiko, som krever konkrete brannforebyggende tiltak, fremholder Ly i DSB.